Javel, long time no see... det er valg snart, atter en gang skal den trauste kjedelige og grå Nordmannen klatre ut av hiet sitt, og inn i diverse mer eller mindre stivpyntede lokaler for å avgi sin stemme... hver mann hver sin stemme... det gjelder selvsagt også for de kvinnelige av oss. Takk gud vi har jo likestilling i dette landet.
Kjenner jeg blir litt engasjert i dette valgkampgreiene jeg, helt ærlig det er litt kjekt å følge med på, noen ganger er det bare spennende.
Ser Sandnes unge Høyre har lagd en blogg gladisandnes.no fantastisk bra, masse sant som står der, håper virkelig de klarer å gjennomføre det og får det skikkelig til.
Snakk om å få det til, jeg må faktisk si jeg er fornøyd med kommunen jeg bor i. Klepp funker, servicen er høy, skolene fungerer bra, (se bare på vår gutt) engasjementet er høyt, kulturen går greit, kommunen vokser i et forykende tempo, det skjer mye i kommunen, næringslivet blomstrer og vi har fått vårt polutsalg og ei pornosjappe... hva mer kan en forvente?
Motorvei til byen, joda har det også...
Det er ikke sikkert modellen med Klepp fungerer i andre kommuner, noen må bare styres etter de gode røde prinsipper, det er slik det altid har vært og slikt det altid skal bli. Men hva vet man om man ikke har prøvd?
Nei takka meg til, det er gang på ting, jeg klager ikke så mye over Klepp, det er godt og bo her, og jeg gruer meg faktisk ikke til å bli gammel her, hvertfall ikke enda... om en stund ja kanskje det, det spørs hva resultatet av valget blir det. Så langt er det blått som det pleier å bli i Klepp...
Så mens politikerne står på stand i regnværet og forteller om hvorfor de alle sammen skal bli valgt og hvordan de skal revulusjonere verden hvertfall lokalt i sin lille bygd, så tenk på det, vi er alle en gjeng sosialdemokrater, vi er bare mer eller mindre glad i pengene våre... det starter nemlig slik, de med minst ligger helt til Venstre i politikken, og formuen øker desto lengre du kommer til Høyre... hvertfall sånn nesten...
Stem blått da godtfolk, forandring fryder bare til en vis grad :)
lørdag 9. juli 2011
tirsdag 5. april 2011
onsdag 3. november 2010
mandag 4. oktober 2010
tirsdag 25. mai 2010
Bare en klem!?
Å bli foreldre er det største som kan skje et menske sies det. Å oppdra et barn er den viktigste jobb en kan ha i livet.
Desverre er det ikke alle som klarer jobben, som alle andre jobber, er noen bedre kvalifisert til det en andre! Men som alle og en mener vi er best til, som i alle andre jobber! Desverre...
Til stadighet leser jeg i aviser og på nettet om feil og mangler ved barnevernet, komunalt som statlig, om overgrep som barnevernet gjør, om de feil som begås, om de feil som gjøres og om feil plasseringer.
Samtidig leser en om 50 barn i Rogaland som trenger et nytt hjem, om foreldre som ruser seg, som setter barn fra seg på trapper i 10 minus, om barn som misshandles og barn som missbrukes, om psykisk syke foreldre som ignorerer sine barn...
Noen ganger må man stoppe opp å spørre seg er det virkelig så galt, og hva er det som gjør at det er så galt?
Hvorfor trenger et barn et nytt hjem?
Det svaret finnes det like mange svar på som det finnes barnevernsbarn... hva kjennetegner et barnevernsbarn? Jo de er et barn, og det er akuratt hva de er. De er et barn i nød, ikke nødvendigvis en familie i nød (for det er det ikke alle som mener de er) men rett å slett et barn, du vet et sånn lite menske som ikke er voksen enda. Du har helt sikkert sett dem, der ute på gata, der på lekeplassen, eller der de sitter i bilen på vei til diverse aktiviteter... det kryr av dem, og alle er de forskjellige... som alle andre mensker!
Når et barn trenger et nytt hjem, da trenger det noen som bryr seg, noen som gir det en klem, noen som gir det trygghet, noen som gir det glede, sorg. Men viktigst av alt, det trenger bare noen som kan gi omsorg... ikke noe sånn ekstreme greier, bare en klem...
På en nettside jeg leste sto det så fint, et fosterhjem er et hjem. De som kan bli fosterhjem er de som har evnen til å gi omsorg til et barn, til å skape trygge rammer og som har evnen til å jobbe sammen med barnevern, biologisk famile og egen familie og omgangskrets for å skape et normalt trygt hjem for et barn.
Det er rart i disse liberale tider egentlig da? Her sitter vi som Rogalands første homofile fosterhjem... i disse tider da alle skal ha barn, og alle skal være homofile og bifile og metrosexuelle, men alikevel så er vi de første homofile som ble godkjent som fosterhjem? Litt rart da egentlig? En skulle tro at homofile og lesbiske, som er kjent for å være en særdeles resurs sterk befolkningsgruppe kunne ta på seg denne samfunnsoppgaven litt mere aktivt? Eller står det på andre ting?
Under hele fosterhjem utdanningen (ja vi er faktisk utdannet) fikk vi beskjed om at det største hinderet vi hadde var den komunalle barnevernstjenesten... Vis det er det største hinderet så er det jammen meg ikke mange hindre på veien! Makan til godvilje og hjelpsomme mensker har jeg vel aldri møt i mitt liv.
Så var det dette med feilplasseringer og barnevernsfeil, joda siden alle mensker er forskjellige og alle disse barnevernsbarna er like så forskjellige så gjøres det nok feil, men jeg er desverre fortsatt av den oppfattning at de aller aller fleste barn som tas ut av hjemmet nok er rettmessige, desverre!
Det er ingen tvil om at det er mange forskjellige barn der ute som trenger hjelp, alt for mange. For å bli fosterhjem må en gå gjennom et langt og tungt kurs, en må godkjennes, fremlegge den strengeste type politiattest, helseattest, ha hjemmebesøk en del ganger, kredittsjekkes og kontrolleres, når dette er iorden da kan man få et barn plassert, først da...
For ettertiden blir man fortsatt sjekket, kontrollert, besøkt og oppringt... alt for å sjekke at barnet har det bra og utvikler seg!
Vil man ha et biologisk barn... ja da vet alle hvordan man gjør det... det er rimelig enkelt!
Nei et barnevernsbarn det er en rar greie det, de krever så mye som en klem... bare en klem, sånn før en skal legge seg om kvelden!
Desverre er det ikke alle som klarer jobben, som alle andre jobber, er noen bedre kvalifisert til det en andre! Men som alle og en mener vi er best til, som i alle andre jobber! Desverre...
Til stadighet leser jeg i aviser og på nettet om feil og mangler ved barnevernet, komunalt som statlig, om overgrep som barnevernet gjør, om de feil som begås, om de feil som gjøres og om feil plasseringer.
Samtidig leser en om 50 barn i Rogaland som trenger et nytt hjem, om foreldre som ruser seg, som setter barn fra seg på trapper i 10 minus, om barn som misshandles og barn som missbrukes, om psykisk syke foreldre som ignorerer sine barn...
Noen ganger må man stoppe opp å spørre seg er det virkelig så galt, og hva er det som gjør at det er så galt?
Hvorfor trenger et barn et nytt hjem?
Det svaret finnes det like mange svar på som det finnes barnevernsbarn... hva kjennetegner et barnevernsbarn? Jo de er et barn, og det er akuratt hva de er. De er et barn i nød, ikke nødvendigvis en familie i nød (for det er det ikke alle som mener de er) men rett å slett et barn, du vet et sånn lite menske som ikke er voksen enda. Du har helt sikkert sett dem, der ute på gata, der på lekeplassen, eller der de sitter i bilen på vei til diverse aktiviteter... det kryr av dem, og alle er de forskjellige... som alle andre mensker!
Når et barn trenger et nytt hjem, da trenger det noen som bryr seg, noen som gir det en klem, noen som gir det trygghet, noen som gir det glede, sorg. Men viktigst av alt, det trenger bare noen som kan gi omsorg... ikke noe sånn ekstreme greier, bare en klem...
På en nettside jeg leste sto det så fint, et fosterhjem er et hjem. De som kan bli fosterhjem er de som har evnen til å gi omsorg til et barn, til å skape trygge rammer og som har evnen til å jobbe sammen med barnevern, biologisk famile og egen familie og omgangskrets for å skape et normalt trygt hjem for et barn.
Det er rart i disse liberale tider egentlig da? Her sitter vi som Rogalands første homofile fosterhjem... i disse tider da alle skal ha barn, og alle skal være homofile og bifile og metrosexuelle, men alikevel så er vi de første homofile som ble godkjent som fosterhjem? Litt rart da egentlig? En skulle tro at homofile og lesbiske, som er kjent for å være en særdeles resurs sterk befolkningsgruppe kunne ta på seg denne samfunnsoppgaven litt mere aktivt? Eller står det på andre ting?
Under hele fosterhjem utdanningen (ja vi er faktisk utdannet) fikk vi beskjed om at det største hinderet vi hadde var den komunalle barnevernstjenesten... Vis det er det største hinderet så er det jammen meg ikke mange hindre på veien! Makan til godvilje og hjelpsomme mensker har jeg vel aldri møt i mitt liv.
Så var det dette med feilplasseringer og barnevernsfeil, joda siden alle mensker er forskjellige og alle disse barnevernsbarna er like så forskjellige så gjøres det nok feil, men jeg er desverre fortsatt av den oppfattning at de aller aller fleste barn som tas ut av hjemmet nok er rettmessige, desverre!
Det er ingen tvil om at det er mange forskjellige barn der ute som trenger hjelp, alt for mange. For å bli fosterhjem må en gå gjennom et langt og tungt kurs, en må godkjennes, fremlegge den strengeste type politiattest, helseattest, ha hjemmebesøk en del ganger, kredittsjekkes og kontrolleres, når dette er iorden da kan man få et barn plassert, først da...
For ettertiden blir man fortsatt sjekket, kontrollert, besøkt og oppringt... alt for å sjekke at barnet har det bra og utvikler seg!
Vil man ha et biologisk barn... ja da vet alle hvordan man gjør det... det er rimelig enkelt!
Nei et barnevernsbarn det er en rar greie det, de krever så mye som en klem... bare en klem, sånn før en skal legge seg om kvelden!
mandag 17. mai 2010
Så var det over
17 mai er over, enda en gang. Russen er ferdig, korpsene har stuet bort sitt, barna får ikke sove for de har vondt i magen av pølser og is, de er trøtte i beina etter å ha gått langt, årets mer eller mindre misslykkede festtalere er glemt, og vi sitter alle som en på facebook og tenker at det er godt det er over...
Takk for denne gang, enda et år i verdens beste land er feiret! Heldigvis er det tilbake til hverdagen i morgen :)
Takk for denne gang, enda et år i verdens beste land er feiret! Heldigvis er det tilbake til hverdagen i morgen :)
mandag 5. april 2010
I disse påsketider
Den nye presten var svært nervøs på sin første preken. Han spurte biskopen om råd til neste preken. Biskopen forklarte at neste søndag heller du litt vodka i karaffelen. Presten gjorde det og neste søndag talte han så det ga gjenlyd over hele prestegjeldet. Etter prekenen lå det en lapp på kontoret fra biskopen.
*1. Neste gang bør du nippe, og ikke drikke alt sammen
*2. Det heter ti bud og ikke tolv
*3. Det var tolv disipler og ikke ti
*4. David drepte Goliat med en slynge, han banket ikke dritten ut av idioten
*5. Vi omtaler ikke vår frelser, Jesus Kristus og hans apostler som Jens Kristian og gjengen hans
*6. Vi omtaler ikke korset som den fordømte planken
*7. Faderen, sønnen og den hellige ånd omtales ikke som gamlingen, junior og spøkelset
*8. Neste uke opptas kollekt til de fattige og ikke til den jævla bomsen
*9. Neste gang GÅR du ned fra alteret, ikke sklir på gelenderet. God søndag !!!!*
*1. Neste gang bør du nippe, og ikke drikke alt sammen
*2. Det heter ti bud og ikke tolv
*3. Det var tolv disipler og ikke ti
*4. David drepte Goliat med en slynge, han banket ikke dritten ut av idioten
*5. Vi omtaler ikke vår frelser, Jesus Kristus og hans apostler som Jens Kristian og gjengen hans
*6. Vi omtaler ikke korset som den fordømte planken
*7. Faderen, sønnen og den hellige ånd omtales ikke som gamlingen, junior og spøkelset
*8. Neste uke opptas kollekt til de fattige og ikke til den jævla bomsen
*9. Neste gang GÅR du ned fra alteret, ikke sklir på gelenderet. God søndag !!!!*
Abonner på:
Innlegg (Atom)
