Morgenstund

De lå å slumret på sofaen, i hver sin kant... filmen var over for lengst, tven var gått over til snø, det var stille i hele huset, ingen lyd å høre.
De så på hverandre med sløve øyne, sa ikke et ord, bare reiste seg opp gikk på soverommet og kledde av seg.
La seg i sengen. Nakne, krøp godt inntil hverandre, helt inntil, kjente varmen fra den andre kroppen, i det iskalde rommet.
4 armer fant rundt hverandre, de la seg til og slappet helt av, kikket på hverandre og tenkte ikke, det bare var slik. Helt slik det skulle være.
Ute var det minusgrader og vind, de hørte vinden ule mellom husene, en hund begynte å gjø... de registrerte det knapt.
De lå slik til søndags morgen, våknet tett inntil hverandre, frostrøyken sto ut i rommet når de pustet. Småknuffet litt om hvem som skulle stå opp først, om hvem som skulle på badet først.
Til slutt måtte den ene bare gå. Det var ingen vei tilbake, ingen som kunne gjøre noe med det, det var søndag og det var familie stund.
De ga fan, krøp til sengs igjen, tett inntil, søndag kunne være søndag, de ville ha en tid for seg selv... verden fikk klare seg alene idag... det var deres morgen, den skulle nytes, i senga!