å leva livet

I en tid der vitenskapen har kommet så langt som i dag, da er det godt å vite at det går an å kjenne seg fri.
I dag kan en teste seg for alt mulig, alt. Tenk om jeg var produsert feil, om jeg ikke kom ut i den formen eller den fasongen som var planlagt.
Tenk om jeg var en hårete liten sak når jeg kom ut... kanskje jeg er blitt det nå, men jeg var jo ikke det...
Har man mistanke om noe så går en til doktoren, en tar en stikk i fingen, klemmes på hist og pist og får en annens mening om saker og ting.
Skulle det kanskje være noe galt, ja da er det arvelig garantert... det er helt sikkert noe i genene som lager krøll skal du se... det er altid slik... en eller annen genfunksjon som ikke er som den skal... sånn er det med mye... kreft for eksempel... før fikk man det bare, fjerna noe, prøvde på ny, og overlevde eller døde.... sånn gikk det.
I dag får en klemt litt her og litt der, en får kutta litt i seg, fjerna noen greier, tatt bort noe og proppa full i sånne stoffer som en leser i fysikken at, pass på dette kan ta livet av deg... litt greit uansett... det er jo ikke så det kan gjøre mere skade liksom...
Når en endelig er frisk og rask... ja da finner noen ut, la oss nå genteste litt, kjøre på litt og tappe av deg litt blod... det er en rar verden vi lever i...

Tenk om du har gjort noe kriminelt, eller kanskje ikke... uansett. Det finnes noe så enkelt som et stikk i fingen, så tapper de av deg en dråpe blod, og av den dråpen klarer de da altså å finne ut alt om deg, hvertfall hvem du, hvem dine foreldre er, om du har noen farlige sykdomer, og om du er disponibel for eller om du har kreft....

Godt ikke alt er som før... men en ting er sikkert... det er godt å leva livet