For noen år siden forsvant en av mine nærmeste venner. Som ungdommer flest forsvinner var dette også like så tragisk som altid. En bilulykke en søndagsettermiddag, med alt som kan innvolveres.
Vi vokste opp sammens gjennom ungdomsårene, våre foreldre var ungdomskamerater.
Vi hadde mange kule og kjekke stunder. Mye fester, mye filmkvelder, mye galskap...
Vi delte det aller meste og holdt sammen i tykt og tynt. Etter hvert som årene gikk ble det avstand mellom oss, og ting skled over til å bli hilsepå når vi var ute.
Verden går ikke altid den veien den skulle gå, noen ganger er det ikke alt en skal forstå. Hvorfor skal enkelte ikke klare å se sine egne barn vokse opp? Si farvel til sine kjære?
Etter dette satt det masse uløste spørsmål i hodet mitt, noen av dem har jeg fått svar på, andre har jeg latt være med, de kommer jeg aldri til å få svar på. De svarene hadde bare en person, og han... vel, han svarer ikke nå.
Det er noen år siden dette skjedde nå, i disse dager. Jeg husker det som det var i går... plusselig kom en tekstmelding fra en annen kompis... xxxx har kjørt i en steingard... han fôr momentant, han var ikke alene i bilen, og de er begge borte.
Noen ganger kommer minnene tilbake, noen ganger kommer det som var godt frem. Det er mange begravelser jeg har sett som jeg ikke har tenkt på, men det er få jeg kommer til å huske for altid.
Det er mange spørsmål jeg har i hodet mitt, men bare et jeg ikke klarer å få svar på, et som jeg så gjerne skulle hatt svar på... et som aldri blir besvart...
Richard Marx var favoritt artisten i en del av oppveksten, for oss begge. Im ready to fly, har bare jeg fått høre.
fredag 25. januar 2008
Ready To Fly - Richard Marx
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
En rørende og fin blogg. Kom til å tenke på de jeg har mistet og som jeg savner. Du er flink å sette ord på sånne ting.
Legg inn en kommentar