i krig og fred

PANG …. Det smalt noe så innihelvete utenfor veggen hans… han våknet som et skudd i senga… hva i helvete skjedde… han kjente bare det banket i hodet, i brystet… det føltes som om verden var ved å kollapse.. som om ingen var der når de skulle…
Minnene om 1941 kom fykende tilbake til han, det var som han opplevde det samme en gang til, nå så mange år etter… han kikke ut i rommet, ropte på kona… ingen svarte… hun var jo død for 14 år siden kom han på… hva skjedde?
Gløttet ut vinduet, alt var mørkt. Klokken var 3 om natten det var søndag eller natt til søndag… akuratt som sist gang… nøyaktig det samme… tidlig på våren, fuglene hadde begynt å hekke, bjerka hadde sprunget og verden våknet etter en lang vinter…
Det var ingen bevegelser på utsiden, ingen ting… han dro opp gardinene og åpnet vinduet… ingen var der utenfor… verden sov vist…
Så hørte han det igjen, et sinnsvakt smell, det kom nede ved butikken, hjertet stoppet nesten i halsen på han… han slengte igjen vinduet og la seg på gulvet… krøp bort til skapet sitt, åpnet det og fant uniformen… den var gammel… ikke hadde den sett dagens lys siden gjennforeningen i 1962… det luktet gammelt av den… geværet hans var der enda… skuddene lå der de skulle, hjelmen var på plass… han tok utstyret på seg… fant frem støvlene og listet seg opp trappen til hovedetasjen…
Nå var det stille igjen… kanskje hadde tyskerne gitt seg, kanskje hadde de gått tilbake og ikke lengre ville okupere? De ble tross alt kastet ut sist… kanskje de ikke klarte å ta landet en gang til…
Han kjente seg sterk, kjente han ble modig igjen, det var som om ungdommen kom tilbake… han følte han var tilbake, tilbake i krig.
Han gikk mot utgangsdøren… ikledd full krigsuniform… og da smalt det igjen… et blått lys for over himmelen… det lyste opp hele nabolaget…
Jævla tyskere tenkte han… og løp mot lyden… løp er et vidt begrep i en alder av 92 år… men han gikk så raskt han kunne…

Gikk mot der han trodde lyden kom fra… en gjeng ungdommer var samlet utenfor banken… tyskere tenkte han, jævla tyskere…. De snakker jo tysk for faen… hva skjer… han så de hadde uniformer på seg… de var helt ute av seg… skrek og jamret… kanskje var de skadet… han la seg ned i gresset bak noen busker…ventet litt til forsterkningene kom, generalen var sikkert på vei han også… han kjente sine kamerater såpass at han viste de ikke var langt unna… tankser hadde tyskerne også… han så dem ikke men han var sikker på de var der… gjemt bak huset der borte… han kjente lukten av dem… tyske tanks… aldri mer skulle han være med på at noen skulle invardere sånn som de gjorde sist… helvetes tyskere… de fikk ikke ødelegge mer…. Og da smalt det enda en gang… han kjente det bruste i blodet… hvor ble det av resten av troppen? Hvor var de… ingen kom jo? Skulle han bare angripe alene?

Et blinkende blått lys kom i det fjerne… politiet? Hva skjer? Politietaten er jo satt ut av spill, den ble jo satt ut sist fredag…

Han trykket seg ned… lå helt stille der i krigsuniformen… med lad gevær… sovnet av der han lå… neste morgen kom en turgåer forbi…