Liv i leiren

Det var en deilig søndag, klokka sto på nattbordet og blinket, lyden var av men alarmen var på. Klokka var blitt halv 10 på morran, og sola skinte gjennom gardinene. I går regnet det, noe så infernalsk, det var liksom som om alle himlens sluser åpnet seg, og ikke ville tettes igjen.
Ingenting var tørt, klesvasken lå slengt over stoler og tørkestativer på gangen og i stua tørketrommelen var full og vaskemaskinen likeså...
Men nå skjen sola, varmen fra solstrålene slo i mot meg da jeg kikket ut... etter den siste tids regn var det nesten som om alt begynte på ny, alt bare ble ordentlig igjen... alt var fortsatt vått ute, men innimellom kan man se noen nesten tørre steiner, noen nesten tørre stolper og noen nesten varme kroker.
I dag får klesvask være klesvask, unger være unger, og verden være som den er, det er endelig vår, det er 9 mars og det var pokker på tide at vinteren tok slutt.
Jeg gikk ned å fikk på meg klærne, spiste litt frokost og gikk ut på terassen, strakk godt ut og kjente varmen og energien fylle kroppen, alle naboene var ute, alle smilte, vinket og småpratet, det var endelig som om verden våknet fra dvalen den hadde ligget i de siste månedene.

Endelig en god dag, denne skal nytes, på med klær, vindjakke og joggesko, ut på tur. En runde i parken gjør godt, krokusene blomster, påskeliljene har begynt å bøye seg til og gjøre seg klar for påskefeiring.
Gresset har såvidt begynt å bli grønt, gåsungene på selja er kommet frem og står lodne, hvite og kikker i nordavinden.
Det er mange ute på tur i parken i dag, unger i ållværsdresser, gamle med hunder som løper fritt og leker.
En liten humle prøver desperat og holde seg i sola, mens den flyr fra krokuser til snøklokker, samler det lille som er av nektar og tar det med tilbake til bolet sitt.
En liten padde har kommet frem og sitter på en stein og prøver å varme seg opp.

Så kommer skyene over himlen, først noen små dråper, bare noen små uskyldige noen, de drypper lett ned og verden blir mørkere, så kommer det mere regn, enda mere regn, det fosser ned slik det har gjordt hele vinteren.
Best å kravle seg hjem, det var bare et blest, men samtidig et signal om at det går mot bedre tider, langt bedre tider...

Snart er det vår, om 14 dager er det helt sikkert enda mere liv, det er mye å se frem til