Søndagskolen

Hysj sa mamma, hysj.
Det var søndag, som alle andre søndager var det søndagsskole på bedehuset. Alle ungene i den lille bygda skulle der, vertfall alle som Lise kjente.
Alle ungene hun hadde snakket med på gudstjenesten skulle, alle jentene skulle sitte i sammen.
Mamma hadde pakket esken med glansbilder ned i sekken, hun hadde fått noen nye som hun skulle vise frem. Hun pleide like det, mamma passet alltid på at hun hadde med seg noen nye frimerker. Lise likte godt mamma, hun var alltid så snill. Alle de andre jentene likte henne egnetlig ganske godt… det var liksom hun som var den snille mammaen i nabolaget. Alltid hun som brukte å bake til dem, alltid hun som hadde sånn god kakao med marshmellows i… ingen av de andre mammaene hadde sånn god kakao…
Faren til Lise hadde flyttet for noen år siden, etter det hadde ikke Lises mamma hatt noen jobb, men de hadde alltid godt med penger. Lises far var rik, vertfall hadde han gitt inntrykk for dette, så folk innbildte seg vel at det var godt med penger i skillsmisseoppgjøret.
Når Lise hadde gått ut døra satt mamma i gang med middagen, det skulle vært steik til middag i dag, men siden den var glemt å ta opp av fryseren fikk det heller bli noe annet.

Lise kom til søndagskolen slik hun alltid pleide, alltid like sjenert alltid like skremt.
Hun gikk opp trappen, opp i 3 etasje der jentene samlet seg.
Alle var i like godt humør, de hadde preken, de sang, de klappet med hendene og etterpå fikk de hjemmelagd sitronkake og saft.
Søndagskolen var slik søndagskolen skulle være. En kosestund for barn, med et godt religiøst innslag.

Som vanlig var det, 2 voksne som ledet søndagskolen. Av det som videre blir fortalt skal deres navn være holdt hemmelig. Dette var et ektepar, om de fortsatt er, er for meg uvist. Men basert på det som skjedde kommer det ikke til å stå som en bombe om de er skilt, selv om det nok er en synd å ta ut skillsmisse i dette miljøet.

Lise likte seg på søndag skolen, hun likte prekenen om hvor godt alt var, hvor god gud var og hvor bra alt var i himlen. Det hun ikke likte var når han skulle ha hjelp av henne på kjøkkenet, Lise likte seg på kjøkken, det var ikke det. Men hun syntes det var dumt at hun skulle være uten trusene når hun var der ute.

Neste søndag var det igjen søndag skole, men denne gangen ville ikke Lise gå. Hun brånektet. Satte seg ned å bare gråt, når mamma spurte henne hva som var galt bare gråt hun enda mer. Til slutt kom det noen ord utav Lise, noen få ord, og et blikk. Et blikk som fortalte mamma alt det som hun aldri trodde hennes egen datter skulle si… som hun ikke trodde var mulig å høre fra en liten jente.
Mamma satt å trøstet henne, holdt henne hardt, gråt sammen med henne. Dette går bra Lise, det går bra.
Mamma bar Lise ut i bilen, satte henne fast, Lise følte seg trygg nå, det var godt å snakke med mamma om dette, mamma var så god og ha.
De kjørte ikke til politiet, eller legevakta, mamma kjørte på bedehuset, Lise skulle på søndag skole. Noen ting snakket man ikke om, enkelte ting skulle ties…