Da var du endelig ute, endelig var alt fortalt alle viste om at du var homse. Alle som fantes i verden vet det, du sto på toppen av det høyeste bygget i byen, og skrek det ut, JEG ER HOMO, SKJEIV, BØG, SKITTSTUER…
Sånn funker det ikke
Jeg kjenner ingen som er kommet helt ut av skapet, jeg vet om folk som sier det men de er det ikke. De er helt åpne om sin homofile legning, de er stolt av det, men de har ikke fortalt det til alle.
Når du kommer ut av dette berømte skapet, når du endelig har fortalt det til noen, da er du på vei, det er en prosess du alltid vil holde på med.
Folk forventer seg ikke at andre er homofile, derfor må du fortelle det. Men du må ikke, det er du som bestemmer dette, det er ditt valg hvem du skal si det til, hvem som skal vite det.
Arbeidsgivere har ikke krav på å vite det, men det kan være greit å si det. Helt avhengig av hva jobb du har. Arbeidsgivere har i henhold til Norsk lovgivning ikke rett til å diskriminere noen som følge av hudfarge, religion eller seksuell legning, det skjer men det er sjelden.
De eneste som har lov å la seksuell legning telle i en arbeidssituasjon er kirkesamfunn og religiøse foreninger der homoseksualitet går sterkt mot deres overbevisning, og slike vel de vil du vel helt ærlig ikke jobbe for heller så hva er problemet?
Du forteller det som oftest til noen venner, noen søsken og kanskje foreldre. Dette bestemmer du selv, det er ditt valg ene og alene.
Ingen forventer at homser skal gå på byen, hand i hand, ingen forventer at homser skal kline og beføle hverandre på gata. Det er ingen lov som sier at du skal være feminin…
Men hva gjør du når du har begynt å komme ut? Hvordan går du frem? Det finnes ingen fasit, men noen ting kan jo være greit å ta med seg på veien. Begynn med de du stoler på, begynn med kanskje din beste venn? Da får du jo se om han er din beste venn. Litt avhengig av hva forhold du har til vedkommende, men sannsynligvis vil han reagere med å si OK… greit. Det viste jeg, eller tuller du?
Ikke gjør det i fylla… bortforklaringer og vas med det vil ofte bare skade det.
Fortell det til dine foreldre, men si det til dem face to face, enkelt og greit, ikke gjør noe stort nummer utav det. Sannsynligvis vil det ikke komme som en bombe på dem, de vet eller har mistanke om dette lenge før du sier noe. Sjansen for at mamma har funnet pornoblader eller filmer liggende mens du bodde der er stor, men foreldre sier ikke slik, vertfall ikke alle foreldre.
Gi dine søsken et hint, si det som det er, de bryr seg ikke. Som oftest vertfall. La sladderen overta deretter, folk snakker, la dem fortelle det til hverandre, så slipper du… svar heller om det kommer spørsmål… Lev heller du og nyt livet ditt, slapp av og stress ned.
Hva gjør du om du ikke klarer dette, hva om verden ikke går slik den skal hva om verden ikke kommer til å akseptere at du er den du er? Hva om dine foreldre ber deg forlate dem og ikke komme hjem mer, hva om alle dine venner snur deg ryggen? Vel dette hender sjelden, veldig sjelden. Heldigvis.
Men om det skulle skje, mot all formodning. Da finnes det hjelp å få, for all del ikke bli sittende der alene og kope med deg selv. Det hjelper ikke. Husk at foreldre ikke kan gjøre deg arveløs, de kan kutte alle band men da er det de som taper på det. Venner kan ta en uventet vending, og fryse deg ut, men det er sjelden sjelden det skjer.
Sjekk LLH, http://www.llh.no/ de har ofte et opplegg i byene i Norge, og enkelte steder også på bygda.
Ta deg en tur ut, gå på utesteder for homofile, du trenger ikke være en del av noe miljø for å ta en pils. Treff nye folk, sannsynligvis treffer du noen som har samme opplevelse som deg selv, og vups da har du nye venner.
Sjekk nettet, det finnes masse forskjellig nettsteder, gaysir.no for eksempel… der treffer du kanskje andre som har kommet ut av skapet, kanskje fra samme sted som deg?
Ta en snakk med fastlegen din. Som oftest kan den hjelpe deg om du sliter veldig.
Men ikke minst vær stolt, du har gjort noe du aldri trodde du skulle klare, noe du var sikker på du ikke fikk til, men du klarte det.
Bra jobba
Sånn funker det ikke
Jeg kjenner ingen som er kommet helt ut av skapet, jeg vet om folk som sier det men de er det ikke. De er helt åpne om sin homofile legning, de er stolt av det, men de har ikke fortalt det til alle.
Når du kommer ut av dette berømte skapet, når du endelig har fortalt det til noen, da er du på vei, det er en prosess du alltid vil holde på med.
Folk forventer seg ikke at andre er homofile, derfor må du fortelle det. Men du må ikke, det er du som bestemmer dette, det er ditt valg hvem du skal si det til, hvem som skal vite det.
Arbeidsgivere har ikke krav på å vite det, men det kan være greit å si det. Helt avhengig av hva jobb du har. Arbeidsgivere har i henhold til Norsk lovgivning ikke rett til å diskriminere noen som følge av hudfarge, religion eller seksuell legning, det skjer men det er sjelden.
De eneste som har lov å la seksuell legning telle i en arbeidssituasjon er kirkesamfunn og religiøse foreninger der homoseksualitet går sterkt mot deres overbevisning, og slike vel de vil du vel helt ærlig ikke jobbe for heller så hva er problemet?
Du forteller det som oftest til noen venner, noen søsken og kanskje foreldre. Dette bestemmer du selv, det er ditt valg ene og alene.
Ingen forventer at homser skal gå på byen, hand i hand, ingen forventer at homser skal kline og beføle hverandre på gata. Det er ingen lov som sier at du skal være feminin…
Men hva gjør du når du har begynt å komme ut? Hvordan går du frem? Det finnes ingen fasit, men noen ting kan jo være greit å ta med seg på veien. Begynn med de du stoler på, begynn med kanskje din beste venn? Da får du jo se om han er din beste venn. Litt avhengig av hva forhold du har til vedkommende, men sannsynligvis vil han reagere med å si OK… greit. Det viste jeg, eller tuller du?
Ikke gjør det i fylla… bortforklaringer og vas med det vil ofte bare skade det.
Fortell det til dine foreldre, men si det til dem face to face, enkelt og greit, ikke gjør noe stort nummer utav det. Sannsynligvis vil det ikke komme som en bombe på dem, de vet eller har mistanke om dette lenge før du sier noe. Sjansen for at mamma har funnet pornoblader eller filmer liggende mens du bodde der er stor, men foreldre sier ikke slik, vertfall ikke alle foreldre.
Gi dine søsken et hint, si det som det er, de bryr seg ikke. Som oftest vertfall. La sladderen overta deretter, folk snakker, la dem fortelle det til hverandre, så slipper du… svar heller om det kommer spørsmål… Lev heller du og nyt livet ditt, slapp av og stress ned.
Hva gjør du om du ikke klarer dette, hva om verden ikke går slik den skal hva om verden ikke kommer til å akseptere at du er den du er? Hva om dine foreldre ber deg forlate dem og ikke komme hjem mer, hva om alle dine venner snur deg ryggen? Vel dette hender sjelden, veldig sjelden. Heldigvis.
Men om det skulle skje, mot all formodning. Da finnes det hjelp å få, for all del ikke bli sittende der alene og kope med deg selv. Det hjelper ikke. Husk at foreldre ikke kan gjøre deg arveløs, de kan kutte alle band men da er det de som taper på det. Venner kan ta en uventet vending, og fryse deg ut, men det er sjelden sjelden det skjer.
Sjekk LLH, http://www.llh.no/ de har ofte et opplegg i byene i Norge, og enkelte steder også på bygda.
Ta deg en tur ut, gå på utesteder for homofile, du trenger ikke være en del av noe miljø for å ta en pils. Treff nye folk, sannsynligvis treffer du noen som har samme opplevelse som deg selv, og vups da har du nye venner.
Sjekk nettet, det finnes masse forskjellig nettsteder, gaysir.no for eksempel… der treffer du kanskje andre som har kommet ut av skapet, kanskje fra samme sted som deg?
Ta en snakk med fastlegen din. Som oftest kan den hjelpe deg om du sliter veldig.
Men ikke minst vær stolt, du har gjort noe du aldri trodde du skulle klare, noe du var sikker på du ikke fikk til, men du klarte det.
Bra jobba
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar