Jeg fant denne på nettet, hvordan en får dette til vet ikke jeg, men av egen erfaring funker det vel ikke helt slik... uansett morro er den da...
Dette er ikke selvopplevd...Men fant denne på nettet
Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.
Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.
Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en "Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide - som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.
"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" - General Custer, "Ser ut som en fin dag for en biltur!" - JFK og "Der! America On-line har full Usenet dekning!" - en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.
Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.
Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin
tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.
For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!
Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.
ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.
Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen".
Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.
Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor "klask".
Venner! Ikke barber rumpehårene deres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar