Brudte forbindelser

En sommer kom, helt som andre sommre. Solen skinte men ikke alt var som det skulle. Noe manglet.
Det var lenge siden han hadde sett ham, veldig lenge siden. Men minnene var sterke, veldig sterke.
Det var rart å tenke tilbake, veldig rart, snart 2 år hadde gått siden de snakket sammen sist, og noe bare ble feil. Egentlig viste han hva det var men han ville bare ikke snakke om det. Enkelte ting snakker en bare ikke om.
Verden gikk egentlig bra nå, leiligheten var grei, ikke at det betydde så mye, men den var nå der. Helt i orden og helt grei, og den var hans egen. Vel hans og banken da, som om han noen sinne kunne bli gjeldfri.
Innimellom lurte han på om hva hadde skjedd om ting var som de var? Vis han ikke klarte å komme seg løs fra fantasiverden han levde i? Hva hadde han vært i dag? Fortsatt lykkelig uvitende om hva som befant seg der ute? Om at alle runt han ikke var et stort svik?
Historien gjentar seg selv het det, han leste det så fint i en bok en gang, en bra bok faktisk, full av inntrykk full av det meste han tenkte, ikke at han selv hadde skrevet den men den var bra. Han hadde tenkt flere ganger på å skrive en bok, få ned følelsene sine, advare andre. Men samtidig tenkte han, hva var det han skulle advare mot? Denne ene personen? Denne ene svikeren? Egentlig var det vel like mye hans egen feil. Han så bare ikke signalene. Han tok bare ikke hintene. Helt utrolig dumt hadde han tenkt gang på gang, at jeg gidder å finne meg i det. At jeg orker å høre på tullet. At jeg ikke bare snur meg og går, går bort og gir faen. Men like forbannet, han gikk på som han altid hadde gjordt, noen har mer makt en andre, det var tydelig. Veldig tydelig.
Vel alt kommer til en ende sto også i boken, enden den kom den. Han kom aldri til å glemme det. Det var bare over, som noen bare slapp ut luften sakte fra en ballong, det gikk lang tid mellom hver gang de snakket sammen, mens de tidligere snakket daglig helst flere ganger for dagen så var det plusselig dagesvis før det var livstegn.
Det var begges feil egentlig da... egentlig var det ingen som kunne klandres for noe sånn egnelig. Men alikevel, alle lovnadene, all snakket om hvor høyt en setter en, det tok bare slutt.
Alt som var lovet å gjøre, men som aldri ble gjort, alt som skulle skje, men som aldri ble til. Det skle liksom over i sanden. Ingenting fungerte.

Vel nå sto de der, øyne til øyne skulder til skulder. Han kjente blodet bruse gjennom kroppen. HEI! Sa de begge i kor. Det var jammen lenge siden. Hvordan har du det? Jo takk bare bra her, har fått meg leilighet i .... gate og flyttet inn for noen måneder siden, du må bare komme på besøk. Ja klart det ville vært kjekt etter gammelt. Absolutt, koselig ville det vært. Må nesten løpe, har et møte jeg skal nå.

Klart han hadde møte ja. Det besøket ble aldri det viste han, aldri... heldigvis brudt tillit skal godt tapes.