Jeg har siden første gang jeg hørte Alanis Morisette, digga dama, jeg digger at hun gidder være seg selv, at hun ikke gidder stresse og at hun har sin helt egen musikkstil. Hun skjeller ut de hun gidder på platene sine, sier det som det er, pakker dårlig inn og samtidig klarer å lage god musikk av det hele.
Dama er et genialt hasjvrak, uten at jeg skal på noen måte legalisere den delen av hennes liv. Den delen skal hun få stå for selv. Musikken skal jeg gå god for. Ingenting gledet meg mer en da jeg satt med hennes nye album ”Flavors Of Entanglement” i handen, helt ”lovlig” nedlastet fra nettet 2 uker før den kom i butikkene… brant dette vidunderverket ut på en plate og stappet det i cdspilleren i bilen. Rett inn på plata og opp med musikken, ut på langtur og spille Alanis… finnes det noe bedre en det? JA! Jeg digger Alanis som sagt, det er skamkul musikk, det er også denne plata… men den er komers… i forhold til alt annet hun har lagd før er den veldig komers. Tidligere har Alanis skjelt og smelt på platene sine, hun har snakket og bannet og hatt det litt gøy… nå spiller hun musikk… bra musikk, kul musikk men musikk som alle liker… alle kan like ”Flavors Of Entanglement” alle. Ikke bare fansen men også de som tidligere ikke har hatt et forhold til henne…
Den Canadiske gråstrupen i hasjrøyken har gått komers…tiden har innhentet henne som andre. Good musikk ja… bra plate ja, Alanis? Nja
mandag 9. juni 2008
Why Alanis WHY????
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar