Redde verden

Javel da er det bestemt... jeg skal bli blond å redde verden jeg... wow... godt nyttår til alle sammen...

Dvaletiden

Sola har snudd sier de... ja det merkes faktisk nå... jeg kjenner det på hele kroppen, våren er på vei... det kjennes hvertfall slikt.

Nå på slutten av desember, ligger snøen ute som et hvitt lag, en dyne over alt som er der ute, kald og isolerende, mektig og tykk, skjuler alt som ikke er som det skal være, alt det stygge har blitt hvitt og rent, stille og avslappende. En tur ut gir mening... luften er krisp, den er kald og kraftig, kjøler ned. De 2 minusene som er ute, den vindstille luften, duggen som kommer fra snøen når sola skinner på den... alt gjør det så avslappet.

De visne blomstene sover, plantene sover... en liten rødstrupe leter desperat etter noe å nære seg på. Kattene sitter inne, kikker ut på det kalle, legger seg stille på sofaen og kjenner sola varme, de forsiktige solstrålene, med den livgivende energien, bringer et løfte om endring, men ikke enda... fortsatt skal det være kaldt, det skal knittre og knase under føttene i snøen... men om en stund, da tiner sola bort den hvite vakre dyna... Da kommer alt frem, alt som har vært skjult under snøen, sårene i lanskapet som vi har skapt, de visne blomstene som vi ikke tok bort, sneipene som ble kastet i snøen kommer til syne, steinene viser seg grå og kjedelige igjen... gresset spirer, blomstene kommer frem, først de små hvite, så de gule og etter hvert alle mulige farger og kombinasjoner... Det er når dyna har blitt dradd av, og dvalen er over...

Men inntil videre titter sola frem, med varme stråler, som et løfte om at det går mot vår. Dvalen er over, det er på tide å tenke på å våkne... snart, må bare kjenne på solstrålene litt til der de varmer i nakken... i sofakroken...

Godt nyttår

Så ble det hvit jul

Så ble julen 2009 hvit... det har vært lenge siden jeg har skrevet noe her, ikke det at jeg har gått i hi eller noe, bare det at jeg har fått så masse å gjøre.
Jeg har gått gravid i noen år, og nå kommer ungen vår endelig... en liten gutt på 13 år... En tenåring rett å slett. Vi har gått på Pride kurs den siste tiden med BUFETAT for å bli fosterforeldre. For oss var det den rette måten å få barn i hus. Med 105 plasseringer av fosterbarn det siste året er det et helt klart behov.
Vi får bidra til at en utrolig hyggelig og kjekk gutt kan komme seg gjennom de vanskelige årene i livet. Han er en utrolig kjekk gutt, litt voksen men samtidig veldig barn. Kjekk å se på, høflig og snill. Elsker katter og gjør det bra på skolen. Vi har truffet han noen ganger, og jeg må si jeg er stolt over hvordan han har klart seg. Virkelig en bra gutt. Nå skal vi sørge for at han får lov å oppfylle sine drømmer om hva han skal bli i livet, om det er kassadame på rema eller flyger i Delta Airlines, så skal det ikke stoppe på oss.
Han ska bo her til han vil flytte selv (dog begrenset litt oppad til ca noen å 20 da...)

Uansett vi vurderte flere alternativer, surrogat, adopsjon eller foster. Surrogat var veldig aktuelt og er det fortsatt, men siden vi ikke kommer til å være gravide noen av oss og ungen skal bli født et annet sted i verden så hopper vi inntill videre av det. På et senere tidspunkt, om noen år... Ja helt klart, men ikke nå.
Adopsjon er det som ligger mitt hjerte nærmest men totalt uaktuelt, da det ikke er noen land som vil adoptere til homofile. Synd? Ja klart, men ikke helt sant. I andre land er det mulig for homofile å adoptere men ikke i Norge, så det er nok vel så mye myndighetene i Norge som i andre land det står på.
Dermed ble det foster, en kjempebra løsning, vi får en kjekk snill gutt på 13 år, med helt vanlige tenåringsproblemer som bare trenger å bo en trygg og god plass! Vel vi gleder oss til han kommer!

Ellers har det selvsagt gått litt mye i jobb om dagene, og den siste tiden har vært preget av et mål om å få bonusen mest mulig på plass for neste år.... med tanke på at det er oppnåd har det vært noen lange dager... men nå er det litt mer avslapp frem til oppstart av noen kunder... jeg stortrives i jobben min, gørrkoser meg virkelig utrolig!!!

Katteverden går så som så, det er hobbyen min og det har gått så bra som det kan gå. Desverre var jeg så dum at jeg stiftet bekjentskap med en hobbyadvokat (en som tror hun er advokat men ikke er det overhodet) men det løser seg vel. Utstillingene har gått kjempebra og bolla vår har gjordt det kjempebra.
Jolene ble Supreme Champion i år og er ferdig med sin utstillingskarriære.
Evita er gravid igjen og Azima føder hvert sekund nå... Emos er solgt og flyttet til et nytt og deilig hjem... så her er at superdupert.

Nå er det beina på bordet og en kaffe i handen... kan ikke bli bedre julefeiring en dette? Snart er det middag igjen... godt vi kan spinne etter denne jula... Elixia ja... der skal jeg oftere fremover kjenner jeg... det er ikke bare Yasmin som er blitt bolle... eierne har vel litt av dette syndromet de også....


GOD JUL! den er hvit ute... litt enda hvertfall :) :)