Hysj sa mamma, hysj.
Det var søndag, som alle andre søndager var det søndagsskole på bedehuset. Alle ungene i den lille bygda skulle der, vertfall alle som Lise kjente.
Alle ungene hun hadde snakket med på gudstjenesten skulle, alle jentene skulle sitte i sammen.
Mamma hadde pakket esken med glansbilder ned i sekken, hun hadde fått noen nye som hun skulle vise frem. Hun pleide like det, mamma passet alltid på at hun hadde med seg noen nye frimerker. Lise likte godt mamma, hun var alltid så snill. Alle de andre jentene likte henne egnetlig ganske godt… det var liksom hun som var den snille mammaen i nabolaget. Alltid hun som brukte å bake til dem, alltid hun som hadde sånn god kakao med marshmellows i… ingen av de andre mammaene hadde sånn god kakao…
Faren til Lise hadde flyttet for noen år siden, etter det hadde ikke Lises mamma hatt noen jobb, men de hadde alltid godt med penger. Lises far var rik, vertfall hadde han gitt inntrykk for dette, så folk innbildte seg vel at det var godt med penger i skillsmisseoppgjøret.
Når Lise hadde gått ut døra satt mamma i gang med middagen, det skulle vært steik til middag i dag, men siden den var glemt å ta opp av fryseren fikk det heller bli noe annet.
Lise kom til søndagskolen slik hun alltid pleide, alltid like sjenert alltid like skremt.
Hun gikk opp trappen, opp i 3 etasje der jentene samlet seg.
Alle var i like godt humør, de hadde preken, de sang, de klappet med hendene og etterpå fikk de hjemmelagd sitronkake og saft.
Søndagskolen var slik søndagskolen skulle være. En kosestund for barn, med et godt religiøst innslag.
Som vanlig var det, 2 voksne som ledet søndagskolen. Av det som videre blir fortalt skal deres navn være holdt hemmelig. Dette var et ektepar, om de fortsatt er, er for meg uvist. Men basert på det som skjedde kommer det ikke til å stå som en bombe om de er skilt, selv om det nok er en synd å ta ut skillsmisse i dette miljøet.
Lise likte seg på søndag skolen, hun likte prekenen om hvor godt alt var, hvor god gud var og hvor bra alt var i himlen. Det hun ikke likte var når han skulle ha hjelp av henne på kjøkkenet, Lise likte seg på kjøkken, det var ikke det. Men hun syntes det var dumt at hun skulle være uten trusene når hun var der ute.
Neste søndag var det igjen søndag skole, men denne gangen ville ikke Lise gå. Hun brånektet. Satte seg ned å bare gråt, når mamma spurte henne hva som var galt bare gråt hun enda mer. Til slutt kom det noen ord utav Lise, noen få ord, og et blikk. Et blikk som fortalte mamma alt det som hun aldri trodde hennes egen datter skulle si… som hun ikke trodde var mulig å høre fra en liten jente.
Mamma satt å trøstet henne, holdt henne hardt, gråt sammen med henne. Dette går bra Lise, det går bra.
Mamma bar Lise ut i bilen, satte henne fast, Lise følte seg trygg nå, det var godt å snakke med mamma om dette, mamma var så god og ha.
De kjørte ikke til politiet, eller legevakta, mamma kjørte på bedehuset, Lise skulle på søndag skole. Noen ting snakket man ikke om, enkelte ting skulle ties…
mandag 31. mars 2008
fredag 28. mars 2008
Internette og du og meg...
Verda har gått framått... Når jeg vokste opp i forigge århundre var det ingen som hadde internett.. det var noe som en hadde sett at enkelte firmaer hadde fått til, når jeg var 15 hadde ingen epostadresse, ingen hadde lastet ned musikk på limwire, ingen hadde hørt om DVDjon... Bil L Gates viste vi litt om, han var en kar fra USA som egentlig var sånn litt rar på en måte.
Når jeg ble 17 fikk vi PC, det var en enorm maskin... 286 mhz proffesor eller noe slik... denne var kjapp for den koblet seg opp på Isdnlinjene hjemme, utrolig greit, for da kunne man sitte på nettet og snakke i telefonen samtidig. Fikk opp en hastighet på 64kb pr sekund, mye raskere en naboen som satt med modem på 54...
Maskinen var forsåvidt ikke store saken den, den sto der på bordet sammen med en 15" skjerm, så ganske så grei ut, i et sånn innfelbart bord...
Etterhvert gikk utviklingen fremover, og folk begynte å få ADSL, jeg var blandt de uheldige som ikke hadde tilgang i byen jeg bodde, så jeg satt der på modemet mitt, hørte på oppkoblingen, den deilige lyden når modemet ringer opp, kobler seg til, og vups så har du fått melding om at du er koblet på nettet... mask hastighet er 50 kb pr sekund... hadde tiscali freesurf på den tiden, veldig greit betalte en fast sum og så kunne du surfte så mye en ville mellom kl 1700 og 0600... kanskje mest praktisk for en kunne jo ta en dusj mens en ventet på en side skulle lastes ned...
Etter hvert har jo ting skjedd i dataverden, så her sitter jeg nå med en bærbar macintosh på fanget, surfer tråløst hjemme i sofaen med en hastighet på 15000 kb pr sekund, og synes avogtil linjene er litt treige... snakker i telefonen og ser på tv... alt via samme greia... epost har jeg hatt siden jeg var 17... klart jeg har hotmailadresse... alle har det... tenker ikke på størrelsen på filene en laster ned lengre, sånn er uvesentlig... maskinen takler linja dårligere en linja kan være god for... verden har til dels gått litt fremover... en kan sette seg i nesten hva som helst by nå, surfe gratis på internett, ingen bruksbegrensiniger... om du sitter på fjellet kan du sende mail via mobilnettet på en hastighet som er over det de første adsl linjene hadde... du kan kikke på filmer og chatte i fjæresteinene, hvor en du er i verden finnes det altid internett... altid kan du sitte å kikke på mailer flire litt av venner som er på msn...
hvem kan klare seg uten facebook i en uke... uten msn, gaysir osv... bare spør jeg, og jeg innrømmer det. jeg må få med meg hva som skjer i verden...
det var andre boller når vi hadde EDB på skolen... joda... verden går fremover den...
Når jeg ble 17 fikk vi PC, det var en enorm maskin... 286 mhz proffesor eller noe slik... denne var kjapp for den koblet seg opp på Isdnlinjene hjemme, utrolig greit, for da kunne man sitte på nettet og snakke i telefonen samtidig. Fikk opp en hastighet på 64kb pr sekund, mye raskere en naboen som satt med modem på 54...
Maskinen var forsåvidt ikke store saken den, den sto der på bordet sammen med en 15" skjerm, så ganske så grei ut, i et sånn innfelbart bord...
Etterhvert gikk utviklingen fremover, og folk begynte å få ADSL, jeg var blandt de uheldige som ikke hadde tilgang i byen jeg bodde, så jeg satt der på modemet mitt, hørte på oppkoblingen, den deilige lyden når modemet ringer opp, kobler seg til, og vups så har du fått melding om at du er koblet på nettet... mask hastighet er 50 kb pr sekund... hadde tiscali freesurf på den tiden, veldig greit betalte en fast sum og så kunne du surfte så mye en ville mellom kl 1700 og 0600... kanskje mest praktisk for en kunne jo ta en dusj mens en ventet på en side skulle lastes ned...
Etter hvert har jo ting skjedd i dataverden, så her sitter jeg nå med en bærbar macintosh på fanget, surfer tråløst hjemme i sofaen med en hastighet på 15000 kb pr sekund, og synes avogtil linjene er litt treige... snakker i telefonen og ser på tv... alt via samme greia... epost har jeg hatt siden jeg var 17... klart jeg har hotmailadresse... alle har det... tenker ikke på størrelsen på filene en laster ned lengre, sånn er uvesentlig... maskinen takler linja dårligere en linja kan være god for... verden har til dels gått litt fremover... en kan sette seg i nesten hva som helst by nå, surfe gratis på internett, ingen bruksbegrensiniger... om du sitter på fjellet kan du sende mail via mobilnettet på en hastighet som er over det de første adsl linjene hadde... du kan kikke på filmer og chatte i fjæresteinene, hvor en du er i verden finnes det altid internett... altid kan du sitte å kikke på mailer flire litt av venner som er på msn...
hvem kan klare seg uten facebook i en uke... uten msn, gaysir osv... bare spør jeg, og jeg innrømmer det. jeg må få med meg hva som skjer i verden...
det var andre boller når vi hadde EDB på skolen... joda... verden går fremover den...
Sondre Bratland
"Gje meg handa di, ven, når det kveldnar. Det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og vennlege tankar fylgje oss inn i draumars land.
La varmen frå ein som er glad i deg, tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldnar. Det blir mørkt og me treng ei hand."
mandag 24. mars 2008
Slik skal du bli...
i tidligere tider heter det så fint på folkemunne, da var alt anderledes. Da var ting litt anderledes en hva de er i dag. Det er så mye friere å leve i dag, i motsettning til hva det var da.
Jommen sa jeg smør.
På 17 og 1800 tallet, forsåvidt den første 3/4 delen av 1900 tallet også, ble en født til et liv. Det meste var forhåndsbestemt.
En kom til verden, liten rosa og ekkel(nyfødte barn er ikke vakre, bare for å ha sagt det med en gang).
Var en født som første gutt av kongen og dronningen, ja da skulle en bli konge. Var en første gutt av en bonde, ja da var det bonde en skulle bli. Var en jente, og ens mor var en syerske, ja da var jo valget tatt.
Ved 18 til 25 årsalderen skulle en giftes, en skulle ha barn, en skulle stelle styre og alt dette her...
det er godt det er så mye enklere i dag...
Er du født av en Dronning i dag, blir du regent om monarkiet ikke er styrtet innen din tid er kommet, er du sønn av en bonde kan du ta odelen om du vil, om ikke så selger du skitten til naboen. Er du datter av en syerske, så kan du bli administrerende direktør for klesfabrikken, eller noen annen fabrikk om det skulle friste mere.
Når du er 18 til 25, skal du fortsatt være i full utdannelse, med gjeld over ørene til staten, du skal bo på en liten knøtt av en hybel, spise nudler til 10 kr for 5 pakningen, og skeie ut med en grandiosa på lørdag.
Du skal vis du vil stifte familie en gang mellom 25 og 40, få deg et par millioner kroner i gjeld og kjøre en flott BMW som pappa kan ha til jobb, og en 87 model Ford Fiesta, for barnehage transport.
Men det er fortsatt det samme, du skal som du skal... på en eller annen måte, skal du bare bli slik som samfunnet forventer at du skal være.
Det er ikke vi som har endret oss, det er samfunnet, og kravene som samfunnet stiller til oss...
Hvem er samfunnet?
Jommen sa jeg smør.
På 17 og 1800 tallet, forsåvidt den første 3/4 delen av 1900 tallet også, ble en født til et liv. Det meste var forhåndsbestemt.
En kom til verden, liten rosa og ekkel(nyfødte barn er ikke vakre, bare for å ha sagt det med en gang).
Var en født som første gutt av kongen og dronningen, ja da skulle en bli konge. Var en første gutt av en bonde, ja da var det bonde en skulle bli. Var en jente, og ens mor var en syerske, ja da var jo valget tatt.
Ved 18 til 25 årsalderen skulle en giftes, en skulle ha barn, en skulle stelle styre og alt dette her...
det er godt det er så mye enklere i dag...
Er du født av en Dronning i dag, blir du regent om monarkiet ikke er styrtet innen din tid er kommet, er du sønn av en bonde kan du ta odelen om du vil, om ikke så selger du skitten til naboen. Er du datter av en syerske, så kan du bli administrerende direktør for klesfabrikken, eller noen annen fabrikk om det skulle friste mere.
Når du er 18 til 25, skal du fortsatt være i full utdannelse, med gjeld over ørene til staten, du skal bo på en liten knøtt av en hybel, spise nudler til 10 kr for 5 pakningen, og skeie ut med en grandiosa på lørdag.
Du skal vis du vil stifte familie en gang mellom 25 og 40, få deg et par millioner kroner i gjeld og kjøre en flott BMW som pappa kan ha til jobb, og en 87 model Ford Fiesta, for barnehage transport.
Men det er fortsatt det samme, du skal som du skal... på en eller annen måte, skal du bare bli slik som samfunnet forventer at du skal være.
Det er ikke vi som har endret oss, det er samfunnet, og kravene som samfunnet stiller til oss...
Hvem er samfunnet?
søndag 23. mars 2008
Kattetid
Som alle vet har jeg katt... opptil flere av dem... Rasekatter skal vite...
I helgen har vi hatt katteutstilling i klubben vår, nærmere bestemt på Kverneland, i frøyhallen...
Jeg har sittet i utstillingskomiteen og vært hallsjef for denne greia... noe som i å for seg var kjekt, hallsjefen har ansvaret for hallen, for alt med bur, innsjekk, mat, dopapir, såpe og lyspærer... rett å slett vaktmester... kjekt har det vært, selv om en er første mann som kommer og siste som går hver dag... så har det vært kjekt, en ny opplevelse... en anderledes opplevelse.
Det er utrolig at kvinner ikke forstår at når en kar står på damedoen med favnen full av toalettpapir, at han da faktisk er der for å trykke sammen papirkorga og tømme den, eller å fylle på dopair... hallo... ikke alle synes damer er bra liksom...
Hallen var utrolig bra pyntet under denne utstillingen, nærmere 300 katter var påmeldt begge dager og alle disse skulle ha bur, de skulle ha vann, mat, sand osv osv... klubben vår stilte kjempe opp, alle medlemer som kunne og hadde mulighet vr med og vi rigget til hele hallen på 3,5 timer, nedrigging tok 1 time og 10 minutter noe om må være ny rekord... dette var kjempefott... og jeg er stolt av å ha med en sånn flink og engasjert gjeng.
For de om ikke vet hva en katteutstilling går ut på så tenkte jeg å lage en kjapp oppsummering av det som skjer...
Kattene tilhører forskjellige raser, Norsk skogkatt, Maine Coon, Siameser, Brittisk Korthår osv.
De forskjellige rasene deles inn i kategorier, 1 til 5.
1 er langhårskatter, som perser lang og korthårsvariant
2 er semilanghår, som Hellig Birma, Norsk Skogkatt, Maine Coon osv
3 er korthårskatter som Brittisk Korthår, Burmilla osv
4 er orientalske raser som, Siameser, Spynxs, Rex osv
5 er Huskatter... (det stilles mer og mer huskatter :) :) )
Deretter deles det igjen opp i rase, en katt fra en rase konkurerer først ikke mot andre raser.
Det segmenteres på virile katter og kastrerte katter. Deretter på alder, i klasser fra 3 mnd til 6 mnd, 6 til 10. Etter 10 mnd stiller kattene uavhengig av alder, de regnes da som voksne og stiller i klasser for certifikater, og titler, oddetalsklasser for virile katter og partall for kastrerte. Kattene konkurerer mot hverandre i samme farge gruppe (feks n22 som betyr brun tabby) og rase.
En brun Maine Coon og en brun Norsk Skogkatt vil inne konkurere om Cert eller titler.
En katt kan ta maksimalt 8 titler på vanlige utstillinger, Champion som krever 3 Norske Cert, International Champion som krever 2 Norske og 1 utenlandsk Cert, Grand International Champion som krever 8 Norske og 1 uenlands Cert, og Europa Champion som krever 11 Norske og 2 utenlandske cert, totalt 28 cert x 2. Kastrat titler heter det samme men champion delen er byttet med Premier. En katt kan ta helt opp til Europa Champion. Dersom katten blir kastert starter den på ny og begynner på Premier...
Videre konkurerers det om BIV(best i variant), dvs samme rase, samme fargegruppe, beste katt innen denne gruppen.
NOM (nominert) eller DB(dommerens beste) dette er uavhengig av rase, og går på alder... og om katten er viril eller ikke. Altså alle hankatter mot hverandre innen samme hårlag(gruppe)
BIS(best in show) alle katter innen de forskjellige klassene feks voksne hannkatter fra alle dommere mot hverandre.
Men husk ingen katter i forskjellige grupper vil noensinne konkurrere mot hverandre... en perser møter aldri en Skogkatt i konkurranse...
Komplisert? Jepp... Kjekt? jepp for noen av oss...
På en utstilling settes kattene i bur, det er en mengde som skal tas hensyn til, en hankatt skal ikke sitte ved siden av en annen viril hankatt... da blir det bråk...
Om kattene trives? Ja, katter er selvstendige men tilpassningsdyktige, de elsker oppmerksomhet... de elsker kos, og vi mensker elsker å kose med dem.... hvor ellers kan en få 200 folk som kikker og skryter av en på en og samme dag? :)
Kattene er vant til å bli pudret, stelt og strukket ialle retninger... de liker det for dette er hva de kan best... nest etter å spise, sove og eie sine eiere...
På en utstilling treffer en venner, kjente og knytter kontakter... en ser alternative knullekompiser for kattene, en planlegger kull og ser på potenielle nye katter en kan kjøpe...
det er spennende :) for oss som liker det :) Å drive med burkatt er kjekt det...
Påsketur
Ut på tur aldri sur heter det...
en kjapp liten fortelling om når skjærtorsdag blir snøtorsdag... bildene sier vel sitt...
Vi ble innvitert til Manddal en tur, på påskelam til noen venner. En kjøretur på 2,5 timer...
Veien var helt vanlig, bar og fin når vi kjørte fra Klepp... men når vi kom opp til Ålgård så vi det var litt snø i lufta.... veien var dekket av snø... og værre ble det. Gjennomsnitthastighet på 60 km i timen fra Klepp til Mandal gir en kjøretid på 3,5 timer.... en time mer en vanlig...
En gjeng trailere som hadde parkert seg selv i Lyngdal gjorde sitt til at vi ble stående, en handfull diverse små personbiler lettere henslengt i grøftekanter gjorde det ikke bedre, ei heller noen halvgalne kjærringer i bil som heller bare tok sjansen og kjørte rett ut i veien, i stedet for å holde vikeplikten....
Men uansett, vi kom oss frem litt senere en beregnet men det gikk da bra :) vi fikk servert en deilig middag, kanondeilig saus, og kjempe dessert, i et meget hyggelig selskap med kjempekjekke folk :) det var kjempebra, og hele opplegget var kjekt, vinen var god og ble godt konsumert, diskusjoner og samtaler gikk livlig og klokka forsvant fort :)
Bildet er fra Moi... og det ble værre lengre sør...
merk at det skal være vår nå...
torsdag 20. mars 2008
Hva skjedde...
Denne historien kommer fra en kompis av meg, en kompis jeg vet å stole på helt og holdent, det skjedde for 4 år siden, eller litt over 4 år siden...
Han hadde altid hatt et veldig godt og nært forhold til sin bestemor, gjennom alle år hadde hun sittet barnevakt, passet han mens foreldrene jobbet, så de slapp utgiftene til barnehage. Etter som han ble voksen svant noe av forholdet til bestemoren, men tanken var der altid, altid var han velkommen, uansett hvor lenge det var siden sist han hadde vært hos henne, hvor lenge det var siden han så henne, var kærligheten den samme, uansett hva han gjorde, hva han sa eller hva han ble, var bestemora altid den samme, like snill, like hyggelig, like påpasselig og omtenksom med han... noen mensker kunne han stole på helt og holdent, bestemor var nok en av dem... en sjelden vare, en sånn bestemor alle ønsker de har, en bestemor en verdsetter og som en aldri kan få nok av.
Før jul for 4 år siden ble bestemor akutt syk, og havnet på sykehus. Kompisen min hater sykehus og drøyde det lenge før han tok mot til seg og besøkte henne, men han angret ikke etterpå, de satt der og planla julebakst og hva de skulle kjøpe til jul. Bestemor gledet seg litt for hun skulle fly til et annet sykehus på kontroll før hun kunne dra hjem, hun hadde ikke flydd før, og det var stort for henne. Hun dro opp alene til sykehuset, hun skulle bare være der et par dager og så hjem, i god tid før jula satte inn.... alt gikk etter planen og kompisen min gledet seg til hun kom hjem igjen. Heldigvis skulle det bli jul i år også...
Dagen før hun skulle komme hjem bråvåknet kompisen min kl 3 på natten, reiste seg opp i senga, gjennomvåt i svette, alt svev i hodet, hjertet hamret, alt var svart... han hadde nok hatt et mareritt tenkte han, og la seg til igjen.
Morgenen etter kjente han vistnok på seg selv at noe ikke var som det var, et eller annet stemte ikke, det var snø ute, kaldt og glatt, alt var som det skulle men noe stemte ikke.
I det han kom inn døra på jobb, ringte telefonen, det var hans far... Bestemor hadde fått hjertestopp i natt, hun var gått bort, når skjedde dette spurte han forsiktig... det skjedde vist i 3 tiden var svaret...
Den jula ble vist ikke det samme i det huset...
Han hadde altid hatt et veldig godt og nært forhold til sin bestemor, gjennom alle år hadde hun sittet barnevakt, passet han mens foreldrene jobbet, så de slapp utgiftene til barnehage. Etter som han ble voksen svant noe av forholdet til bestemoren, men tanken var der altid, altid var han velkommen, uansett hvor lenge det var siden sist han hadde vært hos henne, hvor lenge det var siden han så henne, var kærligheten den samme, uansett hva han gjorde, hva han sa eller hva han ble, var bestemora altid den samme, like snill, like hyggelig, like påpasselig og omtenksom med han... noen mensker kunne han stole på helt og holdent, bestemor var nok en av dem... en sjelden vare, en sånn bestemor alle ønsker de har, en bestemor en verdsetter og som en aldri kan få nok av.
Før jul for 4 år siden ble bestemor akutt syk, og havnet på sykehus. Kompisen min hater sykehus og drøyde det lenge før han tok mot til seg og besøkte henne, men han angret ikke etterpå, de satt der og planla julebakst og hva de skulle kjøpe til jul. Bestemor gledet seg litt for hun skulle fly til et annet sykehus på kontroll før hun kunne dra hjem, hun hadde ikke flydd før, og det var stort for henne. Hun dro opp alene til sykehuset, hun skulle bare være der et par dager og så hjem, i god tid før jula satte inn.... alt gikk etter planen og kompisen min gledet seg til hun kom hjem igjen. Heldigvis skulle det bli jul i år også...
Dagen før hun skulle komme hjem bråvåknet kompisen min kl 3 på natten, reiste seg opp i senga, gjennomvåt i svette, alt svev i hodet, hjertet hamret, alt var svart... han hadde nok hatt et mareritt tenkte han, og la seg til igjen.
Morgenen etter kjente han vistnok på seg selv at noe ikke var som det var, et eller annet stemte ikke, det var snø ute, kaldt og glatt, alt var som det skulle men noe stemte ikke.
I det han kom inn døra på jobb, ringte telefonen, det var hans far... Bestemor hadde fått hjertestopp i natt, hun var gått bort, når skjedde dette spurte han forsiktig... det skjedde vist i 3 tiden var svaret...
Den jula ble vist ikke det samme i det huset...
44 prosent...
I en avis i dag står det en artikkel om Nordmens tro på Gud og det Gudfryktige... 44 % av oss tror på Gud, på en høyere makt, 34 % tror på et liv etter døden...
Hva har skjedd med dette gudsfryktige landet langt mot nord, for 300 år siden ville dette tallet vært 99 %, da var vi redde for Gud, Guds vrede og kirken som hadde all makt, at man kom til et liv etter døden var der ingen tvil om, ingen tvil i det hele...
Folk gikk til kirke, hver søndag, uansett om man var syk, dårlig eller hadde annet å gjøre, til kirken skulle mann, hvor har verden gått?
I denne statestikken som sier 44% tror på Gud, sies det ikke noe om hvilken Gud en tror på, bare om en tror på Gud, nå har flere av de store religionene samme gud, men dog... av en befolkning på 4,2 millioner er det under havparten som er troende...
Man kan leke mye med statistikkene... det kreves 51% for å melde Norge inn i EU, hvor mange prosenter må man ha for å skille kirke og stat?
Hva har skjedd med dette gudsfryktige landet langt mot nord, for 300 år siden ville dette tallet vært 99 %, da var vi redde for Gud, Guds vrede og kirken som hadde all makt, at man kom til et liv etter døden var der ingen tvil om, ingen tvil i det hele...
Folk gikk til kirke, hver søndag, uansett om man var syk, dårlig eller hadde annet å gjøre, til kirken skulle mann, hvor har verden gått?
I denne statestikken som sier 44% tror på Gud, sies det ikke noe om hvilken Gud en tror på, bare om en tror på Gud, nå har flere av de store religionene samme gud, men dog... av en befolkning på 4,2 millioner er det under havparten som er troende...
Man kan leke mye med statistikkene... det kreves 51% for å melde Norge inn i EU, hvor mange prosenter må man ha for å skille kirke og stat?
mandag 17. mars 2008
lørdag 15. mars 2008
(UUSI)(NEW) Grandiosa - Pizza Perjantai (Finnish)
Måtte nesten bare poste en av dem... grandis på finsk er kult
Biologilære 1, Krystallbjørk
Dette er første innlegg i serien om biologiske rarieteter. Første innslag inneholder en liten beskrivelse av Krystall Bjørk, eller bjerk som de på feil side av fjellet liker å kalle det.
Bjørk er et samle navn for flere trær i slekten Betula, noen ganger opptrer de i forskjellige former og noen ganger som i dag opptrer de som krystallbjørk, krystallbjørk er veldig sjelden og finnes over alt, der det er sol.
Sola skinner på regndråper som har lagt seg på trærne og refleksene fra lyset gjør at det blir et krystallignende skinn i treet, ofte ses dette som en slags sterk og kraftig lysgjengivelse, sammen med tåke og solskinn, gjerne tidlig på morgenen eller etter et kraftig regnskyll...
For å oppleve dette anbefales det å ta en tur i skog og mark, kakao og boller, godt selskap og som sagt en kraftig regnskyll er ofte med på å frembringe dette treslaget eller feno
menet om en ønsker å kalle det så...Effekten er ubeskrivelig, blandingen av kakao, boller og gods selskap styrker denne effekten så kraftig at jeg vurderer å innføre en krystallbjørkedag... det kan jo være en god ide eller?
Så alle lesere ut i skogen og se på krystallen, men ikke ta den med hjem... de dør og går over til vanlige bjørker ved berøring... da knuses krystallene og en står tilbake med kjedelig norsk bjørk...
torsdag 13. mars 2008
Grandiosa - Spelt (Ny musikk video!!)
Nordboere som oss spiser vistnok ufattelige mengder av denne pappskiva som kalles Grandiosa... vi er forferdelig glade i den og vi fortærer mengder på mengder... hver Normann spiser i snitt 6 grandisser i året!!! Det blir mange grandisser det... tar du med at jeg ikke har spist grandis på 10 - 15 år så kan disse legges på de andre... noen er tydelig veldig glade i dette guggete pappmontasje greia....
Personlig tar jeg meg en hjemmelagd minipizza eller noe fra mitt eget private deleide pizzabakeri, den smaker betydelig bedre og er som oftest lagd på spelt denne med... Men dog... sangene de lager er kule... særlig når de kommer på Finsk.... gleder meg til den kommer...
onsdag 12. mars 2008
Der stig av hav
Det stig av hav eit alveland
Gud signe Norigs land
Ho er mager og myrk og mjå
Nei sjå kor det blånar her
No ljåen han syng på den saftige voll
No rullar havet svært mot land
No stend ho steller i kjæken-krå
Små-sporven gjeng i tunet
Til deg, du hei og bleike myr
Arne Garborg
tirsdag 11. mars 2008
JIPPI!!!
11 mars ble det i år... det er over, nå kommer ikke snøen mere, nå er det bare å finne frem plenklipperen, forhausteren, doffen og få dritten ut, nå er det VÅR.
For de som lurte, vipa er kommet... i store flokker, jeg så den i dag :)
Ha en fortryllende tid alle sammen.
Takk f...
Kristina sto der ved ved hullet, hun bare kikket på det, ikke sa noe bare var der og ikke sa noe.
Det var torsdag, en langt torsdag, det var over en uke siden nå, siden pappa forsvant, mamma hadde ikke snakket på en uke nå, hun hadde bare sittet der, kikket ut av vinduet, ikke hadde hun spist, ikke hadde hun drukket noe nesten, hvertfall ikke som Kristina hadde sett. Hun trodde heller ikke mamma hadde sovet heller.
Det var ikke det at Kristina hadde sovet så veldig masse, men hun hadde sovet litt...hvertfall etter at mormor kom, mormor hadde lagt seg å sove med henne, sånn som pappa pleide; når Kristina ikke fikk sove. Mormor fortalte henne at dette var bare noe som ville skje noen ganger og at det var forferdelig når det skjedde. Kristina var enig at det var forferdelig, hun syntes det var synd at mamma var så lei seg, mamma var jo altid lei, og altid sinna, men nå var det på en annen måte.
Mamma og mormor hadde sittet lenge opp å ikke sagt noe, ikke et ord hadde de sagt, de hadde bare sittet der.
Kristina var desuten litt sinna på pappa, for han hadde dradd sa mormor, til et bedre sted, uten å ta med Kristina, Kristina hadde sendt en sms til pappa, men han svarte ikke, han pleide altid å svare fort når hun sendte, så hun forsto det var noe som ikke var rett.... det forsto hun tidlig.
Hun hadde ikke vært på skolen på en uke, og hun kjente hun savnet det... hun satt liksom bare inne om dagene, ikke gjorde noe... Ingenting klarte hun å få til...
En dag hadde det ringt på døren, da var det nabojenta som ringte på, hun fikk komme inn og de satt å snakket litt, nabojenta fortalte om noen andre hun kjente som hadde mistet bestefaren sin, og at det var veldig leit, Kristina syntes det var leit på deres veine, men samtidig kjente hun at det gjorde vondt selv... Hun forsto at pappa ikke kom tilbake, at han ikke kom til å svare på smsen hun sendte, hun forsto at hun ikke kom til å se pappa flere ganger, at det var slutt på koseonsdag, på filmlørdag og oppe til kl 22 på fredager.
Hun forsto at ingen kom til å lese Albert Åberg for henne på den måten som pappa gjorde flere ganger, at det var over med påsketur til Svinesund... Det hun ikke forsto var hvorfor hun ikke fikk svar på smsen.... han kunne jo ha svart uansett....
Kristina sto helt alene igjen ved hullet, hun kikket ned på den hvite trekassen som var senket halvegs ned i hullet, hun kjente en klump i halsen det knyttet seg i magen, før hun kastet en rød rose ned i hullet... så hvisket hun "svar da pappa.... vær så snill, svar!".....
Det var torsdag, en langt torsdag, det var over en uke siden nå, siden pappa forsvant, mamma hadde ikke snakket på en uke nå, hun hadde bare sittet der, kikket ut av vinduet, ikke hadde hun spist, ikke hadde hun drukket noe nesten, hvertfall ikke som Kristina hadde sett. Hun trodde heller ikke mamma hadde sovet heller.
Det var ikke det at Kristina hadde sovet så veldig masse, men hun hadde sovet litt...hvertfall etter at mormor kom, mormor hadde lagt seg å sove med henne, sånn som pappa pleide; når Kristina ikke fikk sove. Mormor fortalte henne at dette var bare noe som ville skje noen ganger og at det var forferdelig når det skjedde. Kristina var enig at det var forferdelig, hun syntes det var synd at mamma var så lei seg, mamma var jo altid lei, og altid sinna, men nå var det på en annen måte.
Mamma og mormor hadde sittet lenge opp å ikke sagt noe, ikke et ord hadde de sagt, de hadde bare sittet der.
Kristina var desuten litt sinna på pappa, for han hadde dradd sa mormor, til et bedre sted, uten å ta med Kristina, Kristina hadde sendt en sms til pappa, men han svarte ikke, han pleide altid å svare fort når hun sendte, så hun forsto det var noe som ikke var rett.... det forsto hun tidlig.
Hun hadde ikke vært på skolen på en uke, og hun kjente hun savnet det... hun satt liksom bare inne om dagene, ikke gjorde noe... Ingenting klarte hun å få til...
En dag hadde det ringt på døren, da var det nabojenta som ringte på, hun fikk komme inn og de satt å snakket litt, nabojenta fortalte om noen andre hun kjente som hadde mistet bestefaren sin, og at det var veldig leit, Kristina syntes det var leit på deres veine, men samtidig kjente hun at det gjorde vondt selv... Hun forsto at pappa ikke kom tilbake, at han ikke kom til å svare på smsen hun sendte, hun forsto at hun ikke kom til å se pappa flere ganger, at det var slutt på koseonsdag, på filmlørdag og oppe til kl 22 på fredager.
Hun forsto at ingen kom til å lese Albert Åberg for henne på den måten som pappa gjorde flere ganger, at det var over med påsketur til Svinesund... Det hun ikke forsto var hvorfor hun ikke fikk svar på smsen.... han kunne jo ha svart uansett....
Kristina sto helt alene igjen ved hullet, hun kikket ned på den hvite trekassen som var senket halvegs ned i hullet, hun kjente en klump i halsen det knyttet seg i magen, før hun kastet en rød rose ned i hullet... så hvisket hun "svar da pappa.... vær så snill, svar!".....
mandag 10. mars 2008
Dra til h......
DRA TIL HELVETE.... ordene slo mellom veggene i huset... DRA TIL HELVETE, den jævla mannsjåvist... Jostein ristet på hodet i det han gikk ned trappa, at hun gidder tenkte han bare, at hun gidder å bruke energien sin på å være så sinna bestandig, det var jo dette hun ønsket.
Det var Onsdagskveld, Jostein hadde levert Kristina slik som han altid gjør på onsdager, skillsmissen var et faktum, og sånn er det for meg tenkte han, egentlig var han bare glad til, de siste årene av ekteskapet hadde fortont seg som et mareritt for dem begge egentlig, men alikevel... det var over nå. Han var singel igjen, etter 14 år som gift var han endelig singel... og han nøyt det.
Til helga var det barnefri, og han skulle ut, sammen med kompisene sine, endelig... de siste årene hadde han mistet all kontakten med kompisene sine, hun likte dem ikke, hun likte egentlig ingen tenkte han, i det skjulte hadde han klart å ha kontakten med noen av dem, men ikke alle, ikke alle gadd stresset, ikke alle gadd å høre han fortelle om kona og hennes konstante utbrudd...
Kristina ville ikke hjem i dag, rart tenkte Jostein egentlig, hun har vært litt rar av seg den siste tiden, finner liksom på unnskyldninger for å ikke dra hjem, han hadde spurt henne om mamma hadde funnet seg noen ny kjæreste, men ikke som hun viste, men mamma var altid så sinna hadde hun svart, hun er sinna på deg pappa... hvorfor er hun det?
Hva skal jeg svare henne neste gang tenkte han... hva svarer en en 6 år gammel jente som ikke vil hjem til mamma, for hun er så sinna?
Sist hadde han bare svart noe svada om at mamma og pappa hadde det bedre hver for seg.... men det virket som om Kristina forsto at det var ikke hele sanheten.
Verden smilte til Jostein nå, sist gang han var ute på byen traff han ei jente, han viste ikke helt navnet hennes men han hadde fått nummeret hennes, hun sto ikke på telefonkatalogen, men hun hadde svart på sms, at hun hadde firmamobil, og at det var derfor hun ikke sto der.
Når han kom hjem i kveld skulle han ringe henne hadde han tenkt, kanskje hun ville treffes i helga? Gå ut å ta ei pils eller 2 på fredagen... Lørdagen skulle han jo ut med gutta, men fredag og søndag, ja søndag kunne de kanskje gått på kino, gosj det var mange år siden han var på kino sist, eks dama ville liksom ikke det, hun ville sjelden noe... som regel ble de sittende hjemme, kanskje hadde hun besøk av venninene sine eller søstra, men han fikk aldri ha sine kompise på besøk... godt det var over tenkte Jostein...
Helvetes mannsjåvist, hva tenkte hun på når hun kalte han det? Tenkte hun aldri hva hun sa... i hverfall i nærvær av jentungen... jævla kjærring...
Det blinket i dashbordet på bilen, temperaturen gikk under 3 grader og det kunne være fare for glatt, det hadde vært frost i lengre tid men i dag hadde det blitt mildvær, kanskje lurt å ta det litt med ro... han senket farten til 70 km i timen, selv om det var 100 sone der han var, det blinket litt på asfalten... en bil kom kjørende bak han, i stor fart, og blinket med lysene... sikkert for at han kjørte så seint... bilen bak la seg til siden og begynte å kjøre forbi, forbanna ungdommer som bare må tenkte han, at de gidder eier de ikke respekt for glatta, de lærer snart, håper bare ikke det blir for sent.
Bilen suste forbi, han så de skjeina litt bortover asfalten og tenkte bare sitt, ja ja de ligger nok i grøfta før neste sving...
Jostein merket ikke at han selv hadde gasset litt på, han var plusselig oppe i 95 km i timen og det var speilblankt på veien, plusselig så han den bilen som kjørte forbi sto halvegs uti grøfta, han trødde på bremsa, men panikken tok han, bilen ville ikke respondere, den ville ikke stoppe, han bare sklei avgårde, farten minket litt men ikke så mye som den burde... han smalt inn i den andre bilen, farten var sikkert over 80 km i timen... alt ble stille, hele verden ble stille, airbagen slo seg ut han kjente plusselig ingen smerte, han bare satt der et lite sekund så ble alt mørkt, helt mørkt, så ble det ingenting.... ingenting... ambulansen kom på stedet noen minutter etterpå, men Jostein var ikke prioritert, han er det ikke vits å bruke tid på sa helsepersonellet...
Ekskona satt der med hendene i fanget... hun bare satt der, det eneste hun tenkte var helvetes drittsekk...
Noen ganger skulle en ønske en ikke hadde sagt akuratt det....
Det var Onsdagskveld, Jostein hadde levert Kristina slik som han altid gjør på onsdager, skillsmissen var et faktum, og sånn er det for meg tenkte han, egentlig var han bare glad til, de siste årene av ekteskapet hadde fortont seg som et mareritt for dem begge egentlig, men alikevel... det var over nå. Han var singel igjen, etter 14 år som gift var han endelig singel... og han nøyt det.
Til helga var det barnefri, og han skulle ut, sammen med kompisene sine, endelig... de siste årene hadde han mistet all kontakten med kompisene sine, hun likte dem ikke, hun likte egentlig ingen tenkte han, i det skjulte hadde han klart å ha kontakten med noen av dem, men ikke alle, ikke alle gadd stresset, ikke alle gadd å høre han fortelle om kona og hennes konstante utbrudd...
Kristina ville ikke hjem i dag, rart tenkte Jostein egentlig, hun har vært litt rar av seg den siste tiden, finner liksom på unnskyldninger for å ikke dra hjem, han hadde spurt henne om mamma hadde funnet seg noen ny kjæreste, men ikke som hun viste, men mamma var altid så sinna hadde hun svart, hun er sinna på deg pappa... hvorfor er hun det?
Hva skal jeg svare henne neste gang tenkte han... hva svarer en en 6 år gammel jente som ikke vil hjem til mamma, for hun er så sinna?
Sist hadde han bare svart noe svada om at mamma og pappa hadde det bedre hver for seg.... men det virket som om Kristina forsto at det var ikke hele sanheten.
Verden smilte til Jostein nå, sist gang han var ute på byen traff han ei jente, han viste ikke helt navnet hennes men han hadde fått nummeret hennes, hun sto ikke på telefonkatalogen, men hun hadde svart på sms, at hun hadde firmamobil, og at det var derfor hun ikke sto der.
Når han kom hjem i kveld skulle han ringe henne hadde han tenkt, kanskje hun ville treffes i helga? Gå ut å ta ei pils eller 2 på fredagen... Lørdagen skulle han jo ut med gutta, men fredag og søndag, ja søndag kunne de kanskje gått på kino, gosj det var mange år siden han var på kino sist, eks dama ville liksom ikke det, hun ville sjelden noe... som regel ble de sittende hjemme, kanskje hadde hun besøk av venninene sine eller søstra, men han fikk aldri ha sine kompise på besøk... godt det var over tenkte Jostein...
Helvetes mannsjåvist, hva tenkte hun på når hun kalte han det? Tenkte hun aldri hva hun sa... i hverfall i nærvær av jentungen... jævla kjærring...
Det blinket i dashbordet på bilen, temperaturen gikk under 3 grader og det kunne være fare for glatt, det hadde vært frost i lengre tid men i dag hadde det blitt mildvær, kanskje lurt å ta det litt med ro... han senket farten til 70 km i timen, selv om det var 100 sone der han var, det blinket litt på asfalten... en bil kom kjørende bak han, i stor fart, og blinket med lysene... sikkert for at han kjørte så seint... bilen bak la seg til siden og begynte å kjøre forbi, forbanna ungdommer som bare må tenkte han, at de gidder eier de ikke respekt for glatta, de lærer snart, håper bare ikke det blir for sent.
Bilen suste forbi, han så de skjeina litt bortover asfalten og tenkte bare sitt, ja ja de ligger nok i grøfta før neste sving...
Jostein merket ikke at han selv hadde gasset litt på, han var plusselig oppe i 95 km i timen og det var speilblankt på veien, plusselig så han den bilen som kjørte forbi sto halvegs uti grøfta, han trødde på bremsa, men panikken tok han, bilen ville ikke respondere, den ville ikke stoppe, han bare sklei avgårde, farten minket litt men ikke så mye som den burde... han smalt inn i den andre bilen, farten var sikkert over 80 km i timen... alt ble stille, hele verden ble stille, airbagen slo seg ut han kjente plusselig ingen smerte, han bare satt der et lite sekund så ble alt mørkt, helt mørkt, så ble det ingenting.... ingenting... ambulansen kom på stedet noen minutter etterpå, men Jostein var ikke prioritert, han er det ikke vits å bruke tid på sa helsepersonellet...
Ekskona satt der med hendene i fanget... hun bare satt der, det eneste hun tenkte var helvetes drittsekk...
Noen ganger skulle en ønske en ikke hadde sagt akuratt det....
Liv i leiren
Det var en deilig søndag, klokka sto på nattbordet og blinket, lyden var av men alarmen var på. Klokka var blitt halv 10 på morran, og sola skinte gjennom gardinene. I går regnet det, noe så infernalsk, det var liksom som om alle himlens sluser åpnet seg, og ikke ville tettes igjen.
Ingenting var tørt, klesvasken lå slengt over stoler og tørkestativer på gangen og i stua tørketrommelen var full og vaskemaskinen likeså...
Men nå skjen sola, varmen fra solstrålene slo i mot meg da jeg kikket ut... etter den siste tids regn var det nesten som om alt begynte på ny, alt bare ble ordentlig igjen... alt var fortsatt vått ute, men innimellom kan man se noen nesten tørre steiner, noen nesten tørre stolper og noen nesten varme kroker.
I dag får klesvask være klesvask, unger være unger, og verden være som den er, det er endelig vår, det er 9 mars og det var pokker på tide at vinteren tok slutt.
Jeg gikk ned å fikk på meg klærne, spiste litt frokost og gikk ut på terassen, strakk godt ut og kjente varmen og energien fylle kroppen, alle naboene var ute, alle smilte, vinket og småpratet, det var endelig som om verden våknet fra dvalen den hadde ligget i de siste månedene.
Endelig en god dag, denne skal nytes, på med klær, vindjakke og joggesko, ut på tur. En runde i parken gjør godt, krokusene blomster, påskeliljene har begynt å bøye seg til og gjøre seg klar for påskefeiring.
Gresset har såvidt begynt å bli grønt, gåsungene på selja er kommet frem og står lodne, hvite og kikker i nordavinden.
Det er mange ute på tur i parken i dag, unger i ållværsdresser, gamle med hunder som løper fritt og leker.
En liten humle prøver desperat og holde seg i sola, mens den flyr fra krokuser til snøklokker, samler det lille som er av nektar og tar det med tilbake til bolet sitt.
En liten padde har kommet frem og sitter på en stein og prøver å varme seg opp.
Så kommer skyene over himlen, først noen små dråper, bare noen små uskyldige noen, de drypper lett ned og verden blir mørkere, så kommer det mere regn, enda mere regn, det fosser ned slik det har gjordt hele vinteren.
Best å kravle seg hjem, det var bare et blest, men samtidig et signal om at det går mot bedre tider, langt bedre tider...
Snart er det vår, om 14 dager er det helt sikkert enda mere liv, det er mye å se frem til
Ingenting var tørt, klesvasken lå slengt over stoler og tørkestativer på gangen og i stua tørketrommelen var full og vaskemaskinen likeså...
Men nå skjen sola, varmen fra solstrålene slo i mot meg da jeg kikket ut... etter den siste tids regn var det nesten som om alt begynte på ny, alt bare ble ordentlig igjen... alt var fortsatt vått ute, men innimellom kan man se noen nesten tørre steiner, noen nesten tørre stolper og noen nesten varme kroker.
I dag får klesvask være klesvask, unger være unger, og verden være som den er, det er endelig vår, det er 9 mars og det var pokker på tide at vinteren tok slutt.
Jeg gikk ned å fikk på meg klærne, spiste litt frokost og gikk ut på terassen, strakk godt ut og kjente varmen og energien fylle kroppen, alle naboene var ute, alle smilte, vinket og småpratet, det var endelig som om verden våknet fra dvalen den hadde ligget i de siste månedene.
Endelig en god dag, denne skal nytes, på med klær, vindjakke og joggesko, ut på tur. En runde i parken gjør godt, krokusene blomster, påskeliljene har begynt å bøye seg til og gjøre seg klar for påskefeiring.
Gresset har såvidt begynt å bli grønt, gåsungene på selja er kommet frem og står lodne, hvite og kikker i nordavinden.
Det er mange ute på tur i parken i dag, unger i ållværsdresser, gamle med hunder som løper fritt og leker.
En liten humle prøver desperat og holde seg i sola, mens den flyr fra krokuser til snøklokker, samler det lille som er av nektar og tar det med tilbake til bolet sitt.
En liten padde har kommet frem og sitter på en stein og prøver å varme seg opp.
Så kommer skyene over himlen, først noen små dråper, bare noen små uskyldige noen, de drypper lett ned og verden blir mørkere, så kommer det mere regn, enda mere regn, det fosser ned slik det har gjordt hele vinteren.
Best å kravle seg hjem, det var bare et blest, men samtidig et signal om at det går mot bedre tider, langt bedre tider...
Snart er det vår, om 14 dager er det helt sikkert enda mere liv, det er mye å se frem til
Abonner på:
Innlegg (Atom)
