voksenversjonen av en tidligere posting
onsdag 30. april 2008
muslimsk førerkort
intet galt om våre nye landsmenn eller deres slektninger.... men det er kanskje noen ganger litt anonymt?
Rødt
Vel så var den der... igjen... arbeidernes fridag. 1 mai er i morgen... en dag for tanker om arbeidslivet om arbeideres kår...
Hvorfor har vi egentlig 1 mai? Vet oppvoksende generasjon hva 1 mai er?
1 mai er arbeidernes fridag over hele verden... det er dagen da vi skal ta på oss kommunismens farger og flagge arbeidernes rettigheter, høre på politikere som forteller hvor flott de har gjordt det for at alle skal få det bra, for likeverd, velferd, sammhold, rettferd, sosialisme og arbeidsrett.
1 mai er arbeidernes fridag over hele verden... det er dagen da vi skal ta på oss kommunismens farger og flagge arbeidernes rettigheter, høre på politikere som forteller hvor flott de har gjordt det for at alle skal få det bra, for likeverd, velferd, sammhold, rettferd, sosialisme og arbeidsrett.
Kanskje litt utspilt? De fleste og da mener jeg de fleste bruker dagen til å handle på plantasjen, slappe av, nyte livet, roe seg ned, ta fri 2 mai, se på våren som endelig er kommet... plante, sette frø, ta en søndagstur, gå tur i skog og mark.... det er arbeidernes fridag... men jeg vedder 100 kr på om en spør 10 tilfeldig utvalgte på gata mellom 14 og 25 år så sier 8 et unnvikende svar, og ikke er sikkre på hva det er som er med 1 mai.
Ikke at det er noe galt med dem, men det er rett å slett ikke behov for 1 mai i Norge... vi har ikke de store utfordringene i arbeidslivet som andre steder... vi har det rimelig bra her... vi har faktisk ikke det store behovet for denne komunistiske propagandadagen som 1 mai egentlig var... det er mere det at vi har behov for en ekstra fridag... noen av oss er nok engasjerte nok, men de er i mindretall... et veldig mindretall... det er en grunn til at Arbeiderpartiet ikke er Norges største parti lengre... det er en grunn til at NKP ikke sitter på stortinget... det er en grunn til at folk velger plantasjen før Stoltenbergs tale på torget i Stavanger... det er rett å slett litt for godt å være Normann... rett å slett litte granne for godt... sånn er det bare...
Kommunismen er død.... leve kommunismen...
Plantasjen åpner kl 12.00
101
WOW plusselig så jeg mens jeg satt å skulle legge ut enda en blogg at nummer 100 var publisert... hva i helsikke dette måtte jo feires...
Derfor det er grillfest i morgen på Klepp, det feires at blogg nummer 101 er i havn... at 101 er et litt mystisk nummer, ta å sjekk på wikapendia... finnes masse overtro knyttet til dette nummeret....
nå håper jeg bare jeg lever til jeg er 101 år... minst :) da skal jeg sitte på gamlehjem og kikke på små smekre sykepleiere sammen med en kompis... gleder meg allerede... oss og 101 viagrapiller :)
Derfor det er grillfest i morgen på Klepp, det feires at blogg nummer 101 er i havn... at 101 er et litt mystisk nummer, ta å sjekk på wikapendia... finnes masse overtro knyttet til dette nummeret....
nå håper jeg bare jeg lever til jeg er 101 år... minst :) da skal jeg sitte på gamlehjem og kikke på små smekre sykepleiere sammen med en kompis... gleder meg allerede... oss og 101 viagrapiller :)
tirsdag 29. april 2008
På Partner tur :)
En helt vanlig helg for meg. Endelig etter en tids fravær fra Svenske utstillinger med kattene var det på med 2 stykker... egentlig trang jeg bare Svenske cert på den ene av de kattene som jeg tok med, men siden det var en sjans om å vise frem min lille hannkatt så tok jeg han like godt med... han trengte cert før eller siden uansett så det var like greit å gjøre det med en eneste gang liksom.
Et par uker før utstillingen fant jo RSen min ut den skulle ha et lengre verkstedsopphold... heldigvis finnes det kjekke bilselgere i denne verden som låner ut bil til meg... i stedet for å kjøre en gammel horv av en bensindrevet leiebil, fikk jeg låne av BOS en Peugeot Partner... kjempeflott :) En liten varebil for oss som er på tur... kanongreit. 2 seter, et svært bagasjerom, en liten og kjapp dieselmotor... ja det burde jo bli helt konge...
En kjapp dusj en fredagsmorgen og avgårde var det... innom å hente reisefølget og kjøre til Sandefjord... vi hadde god tid... men av erfaring kom det til å trenges... det er altid en eier eller katt som bare skal pisse, eller gå på do eller spise noe eller et ellerannet.
Turen nedover kysten gikk kjempebra, ingen katter eller eiere var bilsyke... vi suste avgårde, på fartsgrensen, stille og rolig, og bilen dro kjempebra, selv med litt last i seg...
Ferja til Strømstad er et hærlig avbrekk for å spise slappe av og roe seg ned før en setter opp farten på Svenske motorveier. Rart at vi i Norge ikke kan ha sånne veier... kanskje det er for at vi ikke skal kjøre effektivt og greit, ikke vet jeg men å dabbe langs sørlandskysten i 70 km timen på svingete veier er noe mindre miljøvennlig en å kjøre 110 Sverige... det er hvertfall kjempegreit å komme seg til andre sia tå grensa... det er så mye mere koselig når det går kjapt og effektivt... eller effektivt kan jo diskuteres... vi kom til Göteborg i rushet... og de siste 11 km trang vi over en time på... det gikk seint det...
Vel fremme på hotellet var det inn med kattene... selv om hotellet hadde blingsa litt med datoene våre så gikk det greit... vi fikk rom og fikk lov å ha med oss kattene på rommet... heldigvis :)
Så bar det ut på det glade liv... Göteborg er jo en deilig by... en flott og liten by med gangavstand... og heldigvis denne helga åpnet Liseberg alle atraksjoner for sesongen :) Hihi gjett om vi koste oss :)
Utstillingen gikk jo som den skulle, tidlig opp lørdag, frokost kl 0630 og så avgårde på show... opp med burpynt, frem med katter, opp med stellesaker, børste og pudre, texturespray og masse knowledge... sånn skal pelsen være sånn må du ikke gjøre, den dommeren vil ha det slik den andre vil ha det slik... her skal alle tilfredstilles... alle skal ha det som er perfekt og alle synes selvsagt sin katt er myyyye bedre en alle andres...
Utstillingen gikk jo som den skulle, tidlig opp lørdag, frokost kl 0630 og så avgårde på show... opp med burpynt, frem med katter, opp med stellesaker, børste og pudre, texturespray og masse knowledge... sånn skal pelsen være sånn må du ikke gjøre, den dommeren vil ha det slik den andre vil ha det slik... her skal alle tilfredstilles... alle skal ha det som er perfekt og alle synes selvsagt sin katt er myyyye bedre en alle andres...
Jeg fikk mine cert og var hjelpen heldigvis... det var kjempegreit å kunne ha fått dem... nå trang jeg bare de i morgen også liksom... og jammen fikk jeg dem ikke...
På Utstilling var det om å gjære å vise seg frem også... jeg hadde tross alt med en avlshann... og på slutten ja da måtte jeg stoppe opp... han kan faktisk brukes for mye i avl... litt for mye... men han er min og jeg bestemmer... han skal nok bli pappa i løpet av sommeren til et par kull i Sverige... men ikke flere en 3 det har jeg bestemt meg for... grenser for hvor mange minibazzer som skal løpe rundt da vel? Kvelden gikk kjempebra, ut å spise i Göteborg er altid digg... Sushi er kjempegodt særlig når det serveres på belte... Maki Sushi and Food court anbefales for alle som liker dette :) Skamsågodt... til 200 penger :)
Et par pils ble det også og en tur i Liseberg... karuseller med magen full av sushi er kanskje litt mindre kjekt men det var gøy anyway... lurer på hvorfor jeg aldri vinner de store sjokoladene på 5 kilo egentlig når jeg tar lodd... følte alle andre gikk å bar på dem...
Søndag var det om å gjøre for oss og utstillingsarrangøren å bli fortest mulig ferdig. Full fart og hjemover... en stopp på grensa for å handle litt kjøtt, brus og andre kjekke spennende varer... det er nesten bare i Sverige de lager kebabkjøtt av svin.... men det smaker godt for hedninger som meg :) heldigvis :) :) :)
En gjeng spelt mel til 24,90 for 1,25 kg det er skamgood :) og litt annet snadder, billige habbiser og sånn... må ha litt før sesongen begynner...
så bar det hjemover... 9 timer i partner tar på i ryggen, et stopp for å sove litt gjør godt og så er det avgårde...
Avgang kl 18 fra Göteborg, ankomst kl 0600 påfølgende dag... det kjennes... virkelig... jeg tror jeg sov hele dagen i går.. det var så slitsomt... neste gang vil jeg ha en bil med samme bagasjerom, med bedre seter og mere motor... vi kan det med å vinne på utstilling og handle på grensen... 3 gir ble flittig brukt... og rommet vel det var fult...
snart er det sverigetur igjen :) Da er det bare for å komme seg bort... for å handle litt og slappe av... helt fritt for katter :) men garantert med kattemat som sushi på menyen :)
Sverige er et deilig land så lenge en holder seg i en større by... men kommer en ut av byen er det flotte motorveier som dominerer :)
mandag 28. april 2008
Spicy....
Noen ganger kommer det en ny is som jeg liker faktisk... veldig mange av de iskremene som hvert år lanseres er møl, kjedelige og ofte relanseringer av noe vi hadde i barndommen... forsåvidt greit nok... men ikke veldig spenende...
Nå har Hennig Olsen klart å komme med en god nyhet... denne bloggen er ikke en reklame finansiert greie som Hennig Olsen har betalt meg 200000 eller mere for det er bare et ønske om at folk faktisk prøver noe så spennende som en god iskrem...
Den ene er katus Sorbet... en frisk og spennende rosa sak... hvorfor denne fargen aner jeg ikke kan ha noe med at det faktisk er en del katusfrukt i den... den smaker friskt er kanskje noe luftig i konistensen, har frisk og deilig duft og passe hard. Savner egentlig en sånn kornete konsistens som sorbeter har men smaken oppveier for denne mangelen....
Den neste er Sjokolade med Chilli... for de som liker mørk sjokolade og chilli så er denne et kupp... desverre har de klint inni noe Jordbærsylt... noe som ødelegger litt men ikke nok til å overskygge den deilige fyldige smaken av mørks sjokolade og fløte, og en kraftig litt sterk ettersmak av chilli... Aner ikke når denne isen er best... jeg tror den kommer til å bli min favoritt hele sommeren... det er kanskje en sånn vinteris? Sånn kraftig og god... med masse smaker... faktisk så god at jordbærene ikke ødeleger i det hele... :)
Kjøp da vel... 12,40 på Kiwi...
onsdag 23. april 2008
tirsdag 22. april 2008
Incubus - Drive
Sånn type vaskemusikk :) Incubus er kult :) Prøver om denne funker lengre en den forigge
Vildyret våkner
Det finnes et vildyr i alle av oss.... denne var litt morsom... kanskje bare meg men jeg ser for meg en vill ku på motorveien liksom... og i dag har det vært masse kollisjoner i distriktet... ups.... sammentreff?http://www.aftenbladet.no/lokalt/article629041.ece
Ikke homo nok?
Du er ikke homo nok, ikke femi nok... her forleden dag fikk jeg den slengt i fleisen av et medlem på et populært nettsted for homofile.
Hva faen tenkte jeg, er jeg ikke homo nok? Hva er homo? Sånne ting irriterer meg og jeg kjenner jeg blir forbanna og frustrert.
Hva er det som ikke er homo med meg liksom?
Nei jeg var ikke skjeiv nok, jeg var ikke femi, jeg engasjerte meg ikke nok i de sakene som homser skal engasjere seg i?
Homser som er så undertrykket og stigmatisert gjennom århundrer? Burde ikke vi heller være mer tollerange? Burde vi være de rette til å sette hverandre i bås? Legge hverandre på et plan og mene ting om hvordan vi skal være? Vi har da for faen kjempa i årtier for å få komme der vi er i dag?
Bakgrunnen for dette var at jeg svarte på et spørsmål fra et menske, spørsmålet var om jeg var femi. Politisk korrekt skulle jeg kanskje ha svart at jeg hadde knekk ihandleddet mer eller mindre konstant, jeg elsket pridefestivaler, digget å shoppe, synes dametruser er spennede og har 3 fjærboa pent hengende i skapet, sulteforet meg selv og snakker med kvinnestemme og bryker Azz og ush endinger på alle settninger jeg sier...
Desverre svarte jeg som det enkle menske jeg er, NEI, jeg er en helt vanlig straight acting fyr, normal å se på, fri for boa, forstår ikke meningen med pridefestivaler, synes felles ekteskapslov er kjekt men bruker ikke 10 kalorier på å gjøre noe med det...
Fyren ble skitforbanna på meg, han kunne ikke forstå at jeg kunne være så totalt uengasjert til alt som hadde med homorettferd å gjøre. Hvorfor jeg kunne være homse og ikke være medlem av LLH, LLLh var jo et must, å være en del av homsemiljøet var jo et must, der traff en alle en kjente. At jeg svarte han at det er ingen plass det er så mye intriger, så mye faenskap så mye sladder, baksnakking og tull som det er innenfor homse og lesbemiljøet det forsto han ikke hvor jeg hadde fra. At det skulle være slik at jeg ikke forsto nei det var for jeg var redd for meg selv.
Når jeg svarte han at jeg kom ut av skapet mitt for 10 år siden, har mange hetro og homo venner, ikke kjenner til dette som han beskriver som homofilt must, sa svarte han at Azzå, du ska vær litt zånn altzå...
Jo mer jeg snakket med fyren jo mer engasjert ble jeg... enda mer en jeg ville egnetlig... hvorfor skal jeg måtte mene noe hvorfor skal jeg måtte være på en spessiel måte? Han lurte på om jeg ikke kjente noen homser?
Jo jeg kjenner mange homser, jeg kjenner feminine homser og jeg kjenner homser som er som meg. Jeg har mange kompiser som er som meg, min beste kamerat er som meg, han er homse som meg han liker de samme tingene som meg, han er fri for knekk i handleddet, like lite femi meg, og absolutt en representativ homse... han er verdens beste kompis og i motsettning til de kompisene som vedkommende jeg snakket med på nettet sier han har i homomiljøet så holder han saker og ting for seg til evig tid... da eksploderte vedkommende... rett å slett eksploderte... at jeg kunne kalle meg en homo? Jeg var jo hetro, jeg var jo redd for min egen identitet... Jeg turte ikke være den jeg var?
Hvordan kan han vite hvem jeg er? At jeg ikke synes designmøbler til 400000 kr er værdt pengene? betyr det jeg er mindre værdt som homo? At jeg ikke synes at sminke og dametruser er stillig. Betyr det at jeg er mindre homo? At jeg holder meg vekke fra LLH og Pride. Betyr det at jeg er redd for homser?
Før jeg logget meg av for kvelden klemte jeg inn følgende melding til han:
"Kanskje jeg ikke er homo nok i dine øyne, men det er slike fordommer som du her kommer med som gjør at så mange sliter med å komme ut av skapet sitt, at så mange ikke klarer presset. De aller fleste er homo fordi de tenner på samme kjønn, ikke for de skal leve en spesiell livstil. At du som homo har sånne fordommer som det du her pressenterer gjør at jeg mister enda mer respekten for homomiljøet. Om ditt største holdepunkt i livet er homomiljøet og kretsen rundt er helt ok, men er du da rette til å snakke om hvor følt det er med fanatisme og undertrykkesle? En annen ting er kanskje at du som person bør komme deg ut av skapet før du setter andre i bås...
Fyren har aldri svart meg på meldingen, han har blokkert meg fra å sende flere meldinger til han... ikke mitt tap... langt fra :) jeg nyter livet jeg... verden smiler til Olav :)
Hvorfor skal vi absolutt være så jævla skjeive til en hver tid... Jeg får gå hjem å børste støv av boaen min jeg... den lyseblå... det er sånn det vistnok skal være :)
Hva faen tenkte jeg, er jeg ikke homo nok? Hva er homo? Sånne ting irriterer meg og jeg kjenner jeg blir forbanna og frustrert.
Hva er det som ikke er homo med meg liksom?
Nei jeg var ikke skjeiv nok, jeg var ikke femi, jeg engasjerte meg ikke nok i de sakene som homser skal engasjere seg i?
Homser som er så undertrykket og stigmatisert gjennom århundrer? Burde ikke vi heller være mer tollerange? Burde vi være de rette til å sette hverandre i bås? Legge hverandre på et plan og mene ting om hvordan vi skal være? Vi har da for faen kjempa i årtier for å få komme der vi er i dag?
Bakgrunnen for dette var at jeg svarte på et spørsmål fra et menske, spørsmålet var om jeg var femi. Politisk korrekt skulle jeg kanskje ha svart at jeg hadde knekk ihandleddet mer eller mindre konstant, jeg elsket pridefestivaler, digget å shoppe, synes dametruser er spennede og har 3 fjærboa pent hengende i skapet, sulteforet meg selv og snakker med kvinnestemme og bryker Azz og ush endinger på alle settninger jeg sier...
Desverre svarte jeg som det enkle menske jeg er, NEI, jeg er en helt vanlig straight acting fyr, normal å se på, fri for boa, forstår ikke meningen med pridefestivaler, synes felles ekteskapslov er kjekt men bruker ikke 10 kalorier på å gjøre noe med det...
Fyren ble skitforbanna på meg, han kunne ikke forstå at jeg kunne være så totalt uengasjert til alt som hadde med homorettferd å gjøre. Hvorfor jeg kunne være homse og ikke være medlem av LLH, LLLh var jo et must, å være en del av homsemiljøet var jo et must, der traff en alle en kjente. At jeg svarte han at det er ingen plass det er så mye intriger, så mye faenskap så mye sladder, baksnakking og tull som det er innenfor homse og lesbemiljøet det forsto han ikke hvor jeg hadde fra. At det skulle være slik at jeg ikke forsto nei det var for jeg var redd for meg selv.
Når jeg svarte han at jeg kom ut av skapet mitt for 10 år siden, har mange hetro og homo venner, ikke kjenner til dette som han beskriver som homofilt must, sa svarte han at Azzå, du ska vær litt zånn altzå...
Jo mer jeg snakket med fyren jo mer engasjert ble jeg... enda mer en jeg ville egnetlig... hvorfor skal jeg måtte mene noe hvorfor skal jeg måtte være på en spessiel måte? Han lurte på om jeg ikke kjente noen homser?
Jo jeg kjenner mange homser, jeg kjenner feminine homser og jeg kjenner homser som er som meg. Jeg har mange kompiser som er som meg, min beste kamerat er som meg, han er homse som meg han liker de samme tingene som meg, han er fri for knekk i handleddet, like lite femi meg, og absolutt en representativ homse... han er verdens beste kompis og i motsettning til de kompisene som vedkommende jeg snakket med på nettet sier han har i homomiljøet så holder han saker og ting for seg til evig tid... da eksploderte vedkommende... rett å slett eksploderte... at jeg kunne kalle meg en homo? Jeg var jo hetro, jeg var jo redd for min egen identitet... Jeg turte ikke være den jeg var?
Hvordan kan han vite hvem jeg er? At jeg ikke synes designmøbler til 400000 kr er værdt pengene? betyr det jeg er mindre værdt som homo? At jeg ikke synes at sminke og dametruser er stillig. Betyr det at jeg er mindre homo? At jeg holder meg vekke fra LLH og Pride. Betyr det at jeg er redd for homser?
Før jeg logget meg av for kvelden klemte jeg inn følgende melding til han:
"Kanskje jeg ikke er homo nok i dine øyne, men det er slike fordommer som du her kommer med som gjør at så mange sliter med å komme ut av skapet sitt, at så mange ikke klarer presset. De aller fleste er homo fordi de tenner på samme kjønn, ikke for de skal leve en spesiell livstil. At du som homo har sånne fordommer som det du her pressenterer gjør at jeg mister enda mer respekten for homomiljøet. Om ditt største holdepunkt i livet er homomiljøet og kretsen rundt er helt ok, men er du da rette til å snakke om hvor følt det er med fanatisme og undertrykkesle? En annen ting er kanskje at du som person bør komme deg ut av skapet før du setter andre i bås...
Fyren har aldri svart meg på meldingen, han har blokkert meg fra å sende flere meldinger til han... ikke mitt tap... langt fra :) jeg nyter livet jeg... verden smiler til Olav :)
Hvorfor skal vi absolutt være så jævla skjeive til en hver tid... Jeg får gå hjem å børste støv av boaen min jeg... den lyseblå... det er sånn det vistnok skal være :)
Staying alive
Need no further coment... jeg er glad min kenwood er en kjøkkenmaskin og det skal den forbli...
søndag 20. april 2008
Kjønnskifte på Samisk
Vel, mens andre legger seg under kniven, tar andre å velger naturmåten... Samene er et naturfolk, og denne karen har tydelig et ønske om å være dame... han har hvertfall sikkert innovertiss nå...
fredag 18. april 2008
Vegg
Pang sa det bare, han bare satt der… kikket ut i luften, senga var våt av svette, han pustet tungt, hørte på lyden fra alt i huset, ingen var hjemme. Ingen, han stirret tomt ut i rommet, uten å feste blikket på noe, så rundt seg, kjente hjertet slo hardt i brystet.
Han vist hva det var, signalene hadde kommet lenge. Ingenting var slik som det skulle lengre. Det var en stund siden det bodde noen med han, alle de andre hadde flyttet ut, han merket det ikke en gang, det var bare slik. Han så signalene men han kjente ikke på dem, han bare fortsatte, fortsatte slik han alltid har gjort, rett frem oppadstigende.
Karrieren og jobben kom alltid først, familie og venner fikk han ta seg av senere, ta seg av var vel kanskje et relativt begrep, han hadde egentlig ikke tenkt på dem.
Målene var i sikte, og når det endelig var nådd, ja da var det jo bare å strekke seg etter noe nytt.
Men i dag var det pang, han forsto det ikke, hvor var alle sammen, de pleide jo være hjemme eller? Nei forresten han husket jo at de dro for noen måneder siden. Ikke viste han helt hva som skjedde.
Han satt slik å stirret lenge, kjente det verket i hele kroppen, ingenting virket som om det stemte, alle musklene kjentes et nummer for små ut, alle beina virket som om margen var falt ut. Han snudde seg over i senga, kikket på gardinene, de var nedtrekt, ingenting stemte, han hadde ikke tatt opp gardinene på mange måneder… huset var vel heller ikke rengjordt, han hadde ikke tenkt på det, når han kom hjem på kvelden var liksom alt ferdig, han orket ikke noe, klesvask fikk være klesvask, støvsuging fikk han ta senere, oppvaskmaskinen kunne han alltids ta en annen gang.
Han sto opp kikket på klokka, den var over 9, kanskje han skulle ta å komme seg på jobb, dusjen ble skrudd på, og han sto der, lot vannet renne over seg, kjente det ble litt kaldere etter hvert. Kjente det ble veldig kaldt, kulden begynte å bre seg gjennom kroppen, men han svettet for det om han frøs. I speilet så han bare et blekt ansikt, totalt fritt for uttrykk, han var rød og hvit, som om blodet hadde sluttet å renne i årene. Deodoranten var tom, barberhøvelen var sløv, ingen verdensting var som det skulle? Frokosten var så som så… han fant et knekkebrød en gammel melkekartong med litt melk i, kastet det innpå, det smakte rart men det mettet…vertfall nok til at han klarte å komme seg gjennom dagen på en måte.
I bilen satte han seg å kikket, han bare stirret der… samme monotone blikket … satt der i en halvtime med motoren i gang… naboen kikket rart på bilen men fortsatte i sitt tempo, satte bilen i revers og rygget ut av garasjen. Når han kom til parkeringsplassen på jobben kjente han magen knyttet seg, han viste ikke hva det var, han ble redd, samtidig som han kjente det ikke var slik det skulle, han trivdes jo i jobben, han gledet seg bare ikke til den lengre, han stoppet bilen og satt og tenkte litt. Kjente knekkebrødet var på vei opp halsen, han så på inngangsdøren, kjente med handen på nøkkelkortet og kjente han ville spy, kikket en gang til på døren og kjente tårene begynne å presse seg ut. Dette gikk ikke, han klarte det ikke.
Han startet bilen slo nummeret til legen og ringte, han klarte ikke mer. Han hadde jobbet seg opp i verden, utad var han en suksess, alt var 100%, han sto på, klarte alle mål fikk alt til, var en utrolig støttepillar, men alt dreide seg kun om jobb, han glemte seg selv. Flere av hans kollegaer hadde møtt veggen, han bare lo av dem. Å møte jobben var en moteting for å få seg en sykemelding hadde han sagt. Det var ingen som møtte jobben, det var slik det var. Klarte en ikke kravene som stiltes til en var det bare å skifte jobb til noe mindre krevende, det var syke folk som ikke holdt ut.
Nå satt han der selv på legekontoret, med skjelvende hender, svette handflater og ekkelt monotont blikk ut i rommet, og ventet… han trang en ferie.. han trengte å komme seg bort noen dager, noen uker, måneder eller år, han klarte det ikke mer, det sa bare pang, pang sa det og så satt han der…
Han vist hva det var, signalene hadde kommet lenge. Ingenting var slik som det skulle lengre. Det var en stund siden det bodde noen med han, alle de andre hadde flyttet ut, han merket det ikke en gang, det var bare slik. Han så signalene men han kjente ikke på dem, han bare fortsatte, fortsatte slik han alltid har gjort, rett frem oppadstigende.
Karrieren og jobben kom alltid først, familie og venner fikk han ta seg av senere, ta seg av var vel kanskje et relativt begrep, han hadde egentlig ikke tenkt på dem.
Målene var i sikte, og når det endelig var nådd, ja da var det jo bare å strekke seg etter noe nytt.
Men i dag var det pang, han forsto det ikke, hvor var alle sammen, de pleide jo være hjemme eller? Nei forresten han husket jo at de dro for noen måneder siden. Ikke viste han helt hva som skjedde.
Han satt slik å stirret lenge, kjente det verket i hele kroppen, ingenting virket som om det stemte, alle musklene kjentes et nummer for små ut, alle beina virket som om margen var falt ut. Han snudde seg over i senga, kikket på gardinene, de var nedtrekt, ingenting stemte, han hadde ikke tatt opp gardinene på mange måneder… huset var vel heller ikke rengjordt, han hadde ikke tenkt på det, når han kom hjem på kvelden var liksom alt ferdig, han orket ikke noe, klesvask fikk være klesvask, støvsuging fikk han ta senere, oppvaskmaskinen kunne han alltids ta en annen gang.
Han sto opp kikket på klokka, den var over 9, kanskje han skulle ta å komme seg på jobb, dusjen ble skrudd på, og han sto der, lot vannet renne over seg, kjente det ble litt kaldere etter hvert. Kjente det ble veldig kaldt, kulden begynte å bre seg gjennom kroppen, men han svettet for det om han frøs. I speilet så han bare et blekt ansikt, totalt fritt for uttrykk, han var rød og hvit, som om blodet hadde sluttet å renne i årene. Deodoranten var tom, barberhøvelen var sløv, ingen verdensting var som det skulle? Frokosten var så som så… han fant et knekkebrød en gammel melkekartong med litt melk i, kastet det innpå, det smakte rart men det mettet…vertfall nok til at han klarte å komme seg gjennom dagen på en måte.
I bilen satte han seg å kikket, han bare stirret der… samme monotone blikket … satt der i en halvtime med motoren i gang… naboen kikket rart på bilen men fortsatte i sitt tempo, satte bilen i revers og rygget ut av garasjen. Når han kom til parkeringsplassen på jobben kjente han magen knyttet seg, han viste ikke hva det var, han ble redd, samtidig som han kjente det ikke var slik det skulle, han trivdes jo i jobben, han gledet seg bare ikke til den lengre, han stoppet bilen og satt og tenkte litt. Kjente knekkebrødet var på vei opp halsen, han så på inngangsdøren, kjente med handen på nøkkelkortet og kjente han ville spy, kikket en gang til på døren og kjente tårene begynne å presse seg ut. Dette gikk ikke, han klarte det ikke.
Han startet bilen slo nummeret til legen og ringte, han klarte ikke mer. Han hadde jobbet seg opp i verden, utad var han en suksess, alt var 100%, han sto på, klarte alle mål fikk alt til, var en utrolig støttepillar, men alt dreide seg kun om jobb, han glemte seg selv. Flere av hans kollegaer hadde møtt veggen, han bare lo av dem. Å møte jobben var en moteting for å få seg en sykemelding hadde han sagt. Det var ingen som møtte jobben, det var slik det var. Klarte en ikke kravene som stiltes til en var det bare å skifte jobb til noe mindre krevende, det var syke folk som ikke holdt ut.
Nå satt han der selv på legekontoret, med skjelvende hender, svette handflater og ekkelt monotont blikk ut i rommet, og ventet… han trang en ferie.. han trengte å komme seg bort noen dager, noen uker, måneder eller år, han klarte det ikke mer, det sa bare pang, pang sa det og så satt han der…
onsdag 16. april 2008
Ut skal det
Alle har jo gass... Kuene står for en stor del av utslippet av klimagasser... lurer på hva sporten har...
Finnish Disco Dancing
Noen ganger er jeg faktisk ikke like stolt over våre naboer, Finnene har jeg fått litt sansen for, de har noen utrolig gode danseteknikker... her har vi opphavet til grandiosareklamene. Nydelige greier... Enjoy
lørdag 12. april 2008
Fotoautomater
Før i gamle dager, i de gode gamle ungdomsårene, da hadde vi fotoalbum. Hylle på hylle med album, med bilder fra alskens anledninger. Alle mulige hendelser, selskap, turer, hyggestunder, bryllup, begravelser, dåp, jul, påske, ja you name it som det heter på Inglisj.
Alle hadde sånn, vi leverte filmene inn, først var alt i svart hvit, så kom det farger til jorden og bildene ble skarpere og skarpere. Senere kom fotoposene, da kunne vi sende bildene i posten, og fikk dem tilbake, for slikk og ingenting. Ofte betalte du bare porto og et "lite" ekspedisjonsgebyr... så fikk du bildene tilbake,la dem i albumet og bladde i dem. Kjekt med sånne fotoalbum. Vi kunne bla i dem til alle tider, og tok dem frem når det passet seg.
Heldigvis har vi dem enda. Vi blar i dem og koser oss. flirer litt av hvordan det var... bilder skaper minner.
Vi hadde bilder av alt, alt mulig.
I den senere tid har alle fått digitalkamera, ingen sender inn bildene lengre, ingen kjøper film, alle har bildene på datamaskinen og kan se dem der, vi kan redigere så det heter så fint, vi kan fikse på ting, dobelhaker kan forsvinne, røde øyne er ikke lengre et problem...
men alle savner vel dette med å ha dem ihanden, sette dem i albumet, bla i dem, kikke i dem og kose seg :)
Nå er det slik at en enten kan laste bildene over til et fotokompani og fortsatt få dem printet, eller en kan printe dem hjemme selv.
Du kan også gå i butikken, ta med deg minnekortet og stikke det i en automat, printe bildene, betale med kortet og gå hjem å sette dem i ditt koselige album med roser på.
Disse automatene er foresten en genial oppfinnelse, noe så enkelt og greit... men plasseringen av dem? Vel i dag så jeg en automat som var plassert på en Expertbutikk, rett ved inngangsdøren, alle som kommer inn kan bli fristet til å fremkalle bildene sine på den... kjempesmart eller?
Automaten står helt åpen, uten skjerming, alle som kommer inn ser rett på skjermen... og da ser jeg jo senarioet for meg... tenk om du har noe uheldige bilder på minnekortet? Noen som kanskje ikke skal vises til alle. Tenk deg en kvinne har bilde av seg selv i en noe privat setting? Ville kanskje vært litt flaut om alle som kom inn så dette bildet eller?
Tenk om den damen har en noe intim setting på bildene av elskeren sin? Tenk om elskeren har en kone og denne kona kommer inn på Expertbutikken just når bildet renner over skjermen...
Vel jeg bare tenker jeg... det kan jo skje...
Sommerfulgene
Sommerfuglene er med 170 000 arter en av de større delgruppene blandt insektene.
I dag har vi vært en tur i Sommerfuglparken.
Sjekk dem ut under, på linken http://www.sommerfuglparken.no
Et utrlolig flott sted du betaler 75 kr og kan gå å kikke på alle de rare og flotte sommerfuglene. Og utrolig men sant,... det er litt rart når en sommerfugl kommer å setter seg på fingen din, og bare blir sittende der...
fredag 11. april 2008
En barnedrømm
De fleste har vel vært inne på tanken... jenta kommer til å bli bura inne før hun er 12 om hun fortsetter...
Kongen er død, leve Kongen
Norge i dag er et Demokratisk monarki. Et rettferdig og likeverdig samfunn. Et samfunn der vi alle respekterer og aksepterer hverandre. Der alle er likestilte, alle uansett hudfarge, størrelse, legning, bakgrunn og kjønn.
Slik liker vi å fremstille oss selv. Utad ser Norge ut til å være et flott samfunn, et velfungerende samfunn som er bygget på sosialdemokrati og rettferd.
Det er vi også, i stor grad. Misforstå denne bloggen rett, det er ikke at jeg er forbandet på hele systemet, at jeg vil sette meg opp mot hele systemet og starte revolusjon. Tvert om, jeg er godt fornøyd med livet og landet jeg lever i, jeg er som de aller fleste normale og ordentlige Nordmenn godt fornøyd, selv om halvkomunistene som styrer landet på beste evne forsøker å ødelegge det, selv om kongen som ikke har makt koster oss like mye som en president ville ha gjort. Så er det grunn til å tenke når en i 2008 til stadighet i et av verdens rikeste og mest velfungerende samfunn fortsatt skal følge en oldtidstradisjon hvor en person skal bli født til å styre et land? Ville det ikke da vært mer demokratisk og mer samfunnsmessig rett om folket faktisk valgte sin leder for de neste 4 år?
Den senere tid har vist at Kongen faktisk har makt, i dagbladet 11.04.08 kan en lese at Kongen forlangte at Den Norske Kirke skulle være statskirke. Hva har Kongen med dette å gjøre, og hva har han egentlig med å legge seg opp i politikken? Mulig har jeg missforstått en del her, men det virker på meg som om det er feil bruk av resurser når en person som i utgangspunktet har så lite makt, kan bestemme så mye?Hva med Kirken? Siden jeg først er inne på dem, hvordan kan det ha seg at Kirken som til en hver tid har drevet undertrykkelse og terror av befolkningen, oppført seg som en overlegen maktfaktor gjennom 2000 år, fortsatt skal kunne styre og bestemme over enkeltindividet i Norge? Flere land har skilt stat og kirke, med stort hell, landene har gjort dette ofte på bakgrunn av demokrati, og med tanke på at i et demokrati, som vi liker å fortelle at vi er, så er det ikke plass til en kirke som skal kunne utdøve makt over folket. Skal kirken være statskirke og ha makt i samfunnet på den måten som de er i dag, så burde vel biskoper og prester være valgt av befolkningen? Ikke av et kirkeråd som består av delegater fra diverse religiøse og kristne organisasjoner, disse er jo ikke valgt av noen fra folket? Vertfall ikke av et flertall.
Norge er et kristent samfunn, vi bygger mye på de kristne verdiene, og vi fungerer bra, selv om vi til tider kanskje roter det litt til for oss. Det er godt å bo her på dette utkantlandet i Nord, misforstå meg rett… men jeg etterlyser litt mer demokrati… litt mer rettferdighet i landet. Hva er demokratisk med å ha en statskirke i et moderne demokratisk samfunn, hva er demokratisk med å bli født til å være statsoverhode?Kanskje det er på tide med Fru President, ikke Deres Kongelige Høyhet?Bare tenker litt en fredagsmorgen før jeg går på jobb jeg…
Slik liker vi å fremstille oss selv. Utad ser Norge ut til å være et flott samfunn, et velfungerende samfunn som er bygget på sosialdemokrati og rettferd.
Det er vi også, i stor grad. Misforstå denne bloggen rett, det er ikke at jeg er forbandet på hele systemet, at jeg vil sette meg opp mot hele systemet og starte revolusjon. Tvert om, jeg er godt fornøyd med livet og landet jeg lever i, jeg er som de aller fleste normale og ordentlige Nordmenn godt fornøyd, selv om halvkomunistene som styrer landet på beste evne forsøker å ødelegge det, selv om kongen som ikke har makt koster oss like mye som en president ville ha gjort. Så er det grunn til å tenke når en i 2008 til stadighet i et av verdens rikeste og mest velfungerende samfunn fortsatt skal følge en oldtidstradisjon hvor en person skal bli født til å styre et land? Ville det ikke da vært mer demokratisk og mer samfunnsmessig rett om folket faktisk valgte sin leder for de neste 4 år?
Den senere tid har vist at Kongen faktisk har makt, i dagbladet 11.04.08 kan en lese at Kongen forlangte at Den Norske Kirke skulle være statskirke. Hva har Kongen med dette å gjøre, og hva har han egentlig med å legge seg opp i politikken? Mulig har jeg missforstått en del her, men det virker på meg som om det er feil bruk av resurser når en person som i utgangspunktet har så lite makt, kan bestemme så mye?Hva med Kirken? Siden jeg først er inne på dem, hvordan kan det ha seg at Kirken som til en hver tid har drevet undertrykkelse og terror av befolkningen, oppført seg som en overlegen maktfaktor gjennom 2000 år, fortsatt skal kunne styre og bestemme over enkeltindividet i Norge? Flere land har skilt stat og kirke, med stort hell, landene har gjort dette ofte på bakgrunn av demokrati, og med tanke på at i et demokrati, som vi liker å fortelle at vi er, så er det ikke plass til en kirke som skal kunne utdøve makt over folket. Skal kirken være statskirke og ha makt i samfunnet på den måten som de er i dag, så burde vel biskoper og prester være valgt av befolkningen? Ikke av et kirkeråd som består av delegater fra diverse religiøse og kristne organisasjoner, disse er jo ikke valgt av noen fra folket? Vertfall ikke av et flertall.
Norge er et kristent samfunn, vi bygger mye på de kristne verdiene, og vi fungerer bra, selv om vi til tider kanskje roter det litt til for oss. Det er godt å bo her på dette utkantlandet i Nord, misforstå meg rett… men jeg etterlyser litt mer demokrati… litt mer rettferdighet i landet. Hva er demokratisk med å ha en statskirke i et moderne demokratisk samfunn, hva er demokratisk med å bli født til å være statsoverhode?Kanskje det er på tide med Fru President, ikke Deres Kongelige Høyhet?Bare tenker litt en fredagsmorgen før jeg går på jobb jeg…
onsdag 9. april 2008
ken leee
En kompis av meg pleier ofte legge ut musikkvideoer på bloggen sin, det hender jeg gjør det samme. Dette er ikke et forsøk på å overgå ham, men denne sangen som denne utrolige artisten fremfører i Bulgarsk Idol, må nesten bare høres. Noen sier jo at en ekte artist gjør sine tolkninger ut fra hvordan en selv hører og føler en melodi og tekst. Det får da være grenser...
Døra har sklid opp
Da var du endelig ute, endelig var alt fortalt alle viste om at du var homse. Alle som fantes i verden vet det, du sto på toppen av det høyeste bygget i byen, og skrek det ut, JEG ER HOMO, SKJEIV, BØG, SKITTSTUER…
Sånn funker det ikke
Jeg kjenner ingen som er kommet helt ut av skapet, jeg vet om folk som sier det men de er det ikke. De er helt åpne om sin homofile legning, de er stolt av det, men de har ikke fortalt det til alle.
Når du kommer ut av dette berømte skapet, når du endelig har fortalt det til noen, da er du på vei, det er en prosess du alltid vil holde på med.
Folk forventer seg ikke at andre er homofile, derfor må du fortelle det. Men du må ikke, det er du som bestemmer dette, det er ditt valg hvem du skal si det til, hvem som skal vite det.
Arbeidsgivere har ikke krav på å vite det, men det kan være greit å si det. Helt avhengig av hva jobb du har. Arbeidsgivere har i henhold til Norsk lovgivning ikke rett til å diskriminere noen som følge av hudfarge, religion eller seksuell legning, det skjer men det er sjelden.
De eneste som har lov å la seksuell legning telle i en arbeidssituasjon er kirkesamfunn og religiøse foreninger der homoseksualitet går sterkt mot deres overbevisning, og slike vel de vil du vel helt ærlig ikke jobbe for heller så hva er problemet?
Du forteller det som oftest til noen venner, noen søsken og kanskje foreldre. Dette bestemmer du selv, det er ditt valg ene og alene.
Ingen forventer at homser skal gå på byen, hand i hand, ingen forventer at homser skal kline og beføle hverandre på gata. Det er ingen lov som sier at du skal være feminin…
Men hva gjør du når du har begynt å komme ut? Hvordan går du frem? Det finnes ingen fasit, men noen ting kan jo være greit å ta med seg på veien. Begynn med de du stoler på, begynn med kanskje din beste venn? Da får du jo se om han er din beste venn. Litt avhengig av hva forhold du har til vedkommende, men sannsynligvis vil han reagere med å si OK… greit. Det viste jeg, eller tuller du?
Ikke gjør det i fylla… bortforklaringer og vas med det vil ofte bare skade det.
Fortell det til dine foreldre, men si det til dem face to face, enkelt og greit, ikke gjør noe stort nummer utav det. Sannsynligvis vil det ikke komme som en bombe på dem, de vet eller har mistanke om dette lenge før du sier noe. Sjansen for at mamma har funnet pornoblader eller filmer liggende mens du bodde der er stor, men foreldre sier ikke slik, vertfall ikke alle foreldre.
Gi dine søsken et hint, si det som det er, de bryr seg ikke. Som oftest vertfall. La sladderen overta deretter, folk snakker, la dem fortelle det til hverandre, så slipper du… svar heller om det kommer spørsmål… Lev heller du og nyt livet ditt, slapp av og stress ned.
Hva gjør du om du ikke klarer dette, hva om verden ikke går slik den skal hva om verden ikke kommer til å akseptere at du er den du er? Hva om dine foreldre ber deg forlate dem og ikke komme hjem mer, hva om alle dine venner snur deg ryggen? Vel dette hender sjelden, veldig sjelden. Heldigvis.
Men om det skulle skje, mot all formodning. Da finnes det hjelp å få, for all del ikke bli sittende der alene og kope med deg selv. Det hjelper ikke. Husk at foreldre ikke kan gjøre deg arveløs, de kan kutte alle band men da er det de som taper på det. Venner kan ta en uventet vending, og fryse deg ut, men det er sjelden sjelden det skjer.
Sjekk LLH, http://www.llh.no/ de har ofte et opplegg i byene i Norge, og enkelte steder også på bygda.
Ta deg en tur ut, gå på utesteder for homofile, du trenger ikke være en del av noe miljø for å ta en pils. Treff nye folk, sannsynligvis treffer du noen som har samme opplevelse som deg selv, og vups da har du nye venner.
Sjekk nettet, det finnes masse forskjellig nettsteder, gaysir.no for eksempel… der treffer du kanskje andre som har kommet ut av skapet, kanskje fra samme sted som deg?
Ta en snakk med fastlegen din. Som oftest kan den hjelpe deg om du sliter veldig.
Men ikke minst vær stolt, du har gjort noe du aldri trodde du skulle klare, noe du var sikker på du ikke fikk til, men du klarte det.
Bra jobba
Sånn funker det ikke
Jeg kjenner ingen som er kommet helt ut av skapet, jeg vet om folk som sier det men de er det ikke. De er helt åpne om sin homofile legning, de er stolt av det, men de har ikke fortalt det til alle.
Når du kommer ut av dette berømte skapet, når du endelig har fortalt det til noen, da er du på vei, det er en prosess du alltid vil holde på med.
Folk forventer seg ikke at andre er homofile, derfor må du fortelle det. Men du må ikke, det er du som bestemmer dette, det er ditt valg hvem du skal si det til, hvem som skal vite det.
Arbeidsgivere har ikke krav på å vite det, men det kan være greit å si det. Helt avhengig av hva jobb du har. Arbeidsgivere har i henhold til Norsk lovgivning ikke rett til å diskriminere noen som følge av hudfarge, religion eller seksuell legning, det skjer men det er sjelden.
De eneste som har lov å la seksuell legning telle i en arbeidssituasjon er kirkesamfunn og religiøse foreninger der homoseksualitet går sterkt mot deres overbevisning, og slike vel de vil du vel helt ærlig ikke jobbe for heller så hva er problemet?
Du forteller det som oftest til noen venner, noen søsken og kanskje foreldre. Dette bestemmer du selv, det er ditt valg ene og alene.
Ingen forventer at homser skal gå på byen, hand i hand, ingen forventer at homser skal kline og beføle hverandre på gata. Det er ingen lov som sier at du skal være feminin…
Men hva gjør du når du har begynt å komme ut? Hvordan går du frem? Det finnes ingen fasit, men noen ting kan jo være greit å ta med seg på veien. Begynn med de du stoler på, begynn med kanskje din beste venn? Da får du jo se om han er din beste venn. Litt avhengig av hva forhold du har til vedkommende, men sannsynligvis vil han reagere med å si OK… greit. Det viste jeg, eller tuller du?
Ikke gjør det i fylla… bortforklaringer og vas med det vil ofte bare skade det.
Fortell det til dine foreldre, men si det til dem face to face, enkelt og greit, ikke gjør noe stort nummer utav det. Sannsynligvis vil det ikke komme som en bombe på dem, de vet eller har mistanke om dette lenge før du sier noe. Sjansen for at mamma har funnet pornoblader eller filmer liggende mens du bodde der er stor, men foreldre sier ikke slik, vertfall ikke alle foreldre.
Gi dine søsken et hint, si det som det er, de bryr seg ikke. Som oftest vertfall. La sladderen overta deretter, folk snakker, la dem fortelle det til hverandre, så slipper du… svar heller om det kommer spørsmål… Lev heller du og nyt livet ditt, slapp av og stress ned.
Hva gjør du om du ikke klarer dette, hva om verden ikke går slik den skal hva om verden ikke kommer til å akseptere at du er den du er? Hva om dine foreldre ber deg forlate dem og ikke komme hjem mer, hva om alle dine venner snur deg ryggen? Vel dette hender sjelden, veldig sjelden. Heldigvis.
Men om det skulle skje, mot all formodning. Da finnes det hjelp å få, for all del ikke bli sittende der alene og kope med deg selv. Det hjelper ikke. Husk at foreldre ikke kan gjøre deg arveløs, de kan kutte alle band men da er det de som taper på det. Venner kan ta en uventet vending, og fryse deg ut, men det er sjelden sjelden det skjer.
Sjekk LLH, http://www.llh.no/ de har ofte et opplegg i byene i Norge, og enkelte steder også på bygda.
Ta deg en tur ut, gå på utesteder for homofile, du trenger ikke være en del av noe miljø for å ta en pils. Treff nye folk, sannsynligvis treffer du noen som har samme opplevelse som deg selv, og vups da har du nye venner.
Sjekk nettet, det finnes masse forskjellig nettsteder, gaysir.no for eksempel… der treffer du kanskje andre som har kommet ut av skapet, kanskje fra samme sted som deg?
Ta en snakk med fastlegen din. Som oftest kan den hjelpe deg om du sliter veldig.
Men ikke minst vær stolt, du har gjort noe du aldri trodde du skulle klare, noe du var sikker på du ikke fikk til, men du klarte det.
Bra jobba
tirsdag 8. april 2008
MMMM
Deilig.
Endelig er temperaturen kommet opp her. Endelig er det kommet litt mer varme i luften, og litt mer sol. Nå tørker det opp, det spirer og gror, det kjennes at pollenet begynner å komme… JIPPI!Deilige dager med slappav og kos, roe nervene kjenne på verden som har våknet. Vinteren ble lang i år, helt til over påske, og enda er det frost på natten. Det får en til å tenke på de gode tingene…
Skulle hatt en armkrok å krype inn i nå… en varm og god en som bare lå der og venta på en. Satt seg på en stein, slengt armen rundt en klemt godt til og tatt en kopp kakao… hvorfor sitte inne og kikke, meningen med livet er ikke å visne bort på et kontor, den er å leve. Kjenne på det som er rundt deg, livet som er der. Energi er en deilig ting, noen kan gi deg mer en andre. Synd ikke noe varer for evig…
Men armkrok det hadde vært noe nå
Endelig er temperaturen kommet opp her. Endelig er det kommet litt mer varme i luften, og litt mer sol. Nå tørker det opp, det spirer og gror, det kjennes at pollenet begynner å komme… JIPPI!Deilige dager med slappav og kos, roe nervene kjenne på verden som har våknet. Vinteren ble lang i år, helt til over påske, og enda er det frost på natten. Det får en til å tenke på de gode tingene…
Skulle hatt en armkrok å krype inn i nå… en varm og god en som bare lå der og venta på en. Satt seg på en stein, slengt armen rundt en klemt godt til og tatt en kopp kakao… hvorfor sitte inne og kikke, meningen med livet er ikke å visne bort på et kontor, den er å leve. Kjenne på det som er rundt deg, livet som er der. Energi er en deilig ting, noen kan gi deg mer en andre. Synd ikke noe varer for evig…
Men armkrok det hadde vært noe nå
ut av skapet
Kom kom
Sitter å kikker litt på nettet, surfer litt rundt en sen nattestid, slapper av og kikker.
Inne på et stort Norsk nettsted har jeg som de fleste av mine venner profil, egentlig litt teit, vi snakkes på mobil, treffes og smser hele tiden, men sender også meldinger på nettet der.
Plusselig en kommer det inn en profil på min side, eller min profilside som det så fint heter.
Profilen er helt anonym, helt uten bilde og tekst. I Kontrollpanelet står det bare mann, 32 år, liker kvinner og menn, søker date, vennskap, chat.
En tanke slår meg. Sånn profil har jeg også hatt. Sånn profil der jeg prøver å få kontakt med folk, uten å fortelle hvem jeg er, uten å fortelle hva jeg egentlig vil.
Jeg har vært i skapet, endatil jeg. I dag er jeg gift med en mann, jeg har hatt samme mann i 7 snart 8 år, bod sammen kjøpt hus sammen, fått katter sammen (unger er av naturlige, og rettsmessige årsaker noe vanskelig) kjøpt stasjonsvogn, jobber og sliter daglig, styrer på med det vante, har masse venner, både hetero og homo.
Jeg er en gjennomsnittshomo men fortsetter å overaske.
Jeg er ute av skapet, men er fortsatt ikke ferdig med prosessen, det blir jeg aldri. Hver gang jeg treffer noen nye mennesker, skifter jobb, går på byen og blir sjekka opp av en dame er det samme leksa, jeg er ikke hetero, dessverre…
Jeg har selv drevet med sånne kjekke unnskyldninger for å holde meg i skapet, og beklager INGEN av dem funker, ingen.
Det er jo noen som er klassiske da… noen som vi alle har prøvd… er du en av dem som sitter å lese nå så kan du bli skremt redd eller hva som helst… dette er den harde sannheten.
- Jeg er så redd for hva familien skal si. De er veldig religiøse, og jeg vil ikke skuffe dem. Mamma og pappa er veldig motstandere av homofile.
Beklager, denne holder ikke. I henhold til Norsk Lov har du rett på arv, etter foreldre, foreldre kan ikke forfordele noen av sine barn i så måte. Sjekk lovdata.no om du trenger fakta.
De fleste foreldre vet allerede at barnet er homofil, sånn kjenner foreldre fortere en du aner.
Vil du leve med å skjule deg og aldri kunne vise din sanne side, eller din egen identitet, kunne være glad i den du elsker eller gå i middagsselskaper med din kjære? For dine foreldre er religiøse?
Det er ikke lov å diskriminere homofili i Norge.
- Alle på jobben min og alle kameratene mine er veldig homofobe, jeg er redd jeg ikke skal ha noen kompiser igjen eller redd for å miste jobben.
Undersøkelser viser at mange av de som er såkalt homofobe faktisk har en tenning på homofil eller er usikker på sin egen seksuelle identitet, dette er veldig ofte grunnen til at personer er såkalt homofobe. Homofobe har ofte mer erfaring med seksuell omgang med samme kjønn en de ønsker å innrømme, eller har fantasier om dette.
Arbeidsgiveren har ikke lov å ha mening om din seksuelle legning, dette er veldig tydelig i lovverket, homofile som diskrimineres på en arbeidsplass har en utrolig sterk sak i retten. Dersom du blir mobbet, eller sagt opp som følge av din legning er det ingen som sliter mer en arbeidsgiver.
Homofile har ikke syke barn som oftest, de skal ei heller ha permisjon, og de er resurssterke personer. Arbeidsgivere elsker homser…
- Homser er så ekle, de er så femi
I dagens metrosexuelle samfunn er det flere hetero en homo som er femi, jeg kjenner mange homser og lesber, og ja enkelte har funnet sin identitet, og det er dette de fokuserer på i media, men slik er vi ikke. De fleste homofile menn og kvinner er straightacting og slett ikke homser utad. Personlig er det ingen som tar meg for homo før jeg forteller det.
- Jeg har ikke dame, for jeg har ikke tid. Jeg liker bare en spesiell type damer og de er så sjeldne. Jeg har dame, men du kan ikke treffe henne enda. Å ha dame nå for meg er uaktuelt, det ville ikke vært rettferdig siden jeg studerer/jobber så mye.
Sorry den må du ut på landet med. Veldig langt. Det er den raskeste måten å gjennomskue en skaphomse på. ALLE har tid til dame eller type om de vil. Det er ikke noe en bestemmer seg for, det er noe som bare skjer. Er du flott å se på 32 år, singel, bra jobb, bra med penger, pent kledd, hetero utad, travel og engasjert, og bruker noenlunde disse unnskyldningene… vel da er du så godt som ute av skapet, alle forstår du er homo men ingen sier noe, ingen vil være den som kaster første steinen… men alle har sin teori. Sannsynligvis er du beste sladreobjektet i gjengen… for du er skaphomsen
- Jeg hater homser, homofile er ekkelt.
du kan likegodt tilføye, ”for jeg er det selv og hater meg selv” på en sånn setning… beklager men den er gjennomskuet.
- Jeg er redd for at banken ikke skal låne meg penger når jeg skal kjøpe hus om jeg er homofil.
For det første, banken har ikke noe med det, og for det andre, banker elsker homoer… vi er rikere, vi bruker penger på oss selv og vi er opptatt av å ligge på topp…
- Homser tenker bare sex.
vis homser tenker bare sex så er det noe du har funnet av egen erfaring, og hvem tenkte på sex da? Homser er som andre, vi har og vi tenker sex… vi er voksne mensker og sex er en viktig del av livet. Ja enkelte homser har et utsvevd sexliv, helt klart. Men hva med hetero? De snakker bare ikke om det…
Og til slutt, hvem bryr seg…
Jeg er vokst opp i en liten bygd, sammen med min familie og venner, ingen har til dags dato snudd ryggen til meg selv om jeg har vært ute av skapet i 10 år. Ingen har fortalt meg at jeg er annerledes.
Jeg har bedre jobb og bedre karriere en mange av mine venner, jeg har bedre råd en hva mange andre har… jeg er ikke flau, men jeg måtte ta et valg, et valg jeg ikke kunne gå tilbake på… det valget har jeg aldri angret på… jeg har det bedre en jeg noen gang har hatt det.
Homser må ikke gå i tog, de må ikke ha rosa jeans eller skinnbukse, de må ikke være lærhomser... en homse er den han er, slik har er lagd. Slik som oss andre vanlige normale helt totalt skikkelige folk du ser på gata...
De er flere en du tror og de er lette å se... litt for lette, særlig de som er i skapet... og livredde for å komme ut...
mandag 7. april 2008
Søndagstur
Vårdager med godt vær, sol, litt skyer, en dask med vindstille og en 6 til 8 grader er ikke å forakte. Er det søndag i tillegg, ja da er kombinasjonen veldig perfekt.
Jeg liker godt å ta meg en tur ut på sånne dager, om det er for å vandre litt i gatene hjemme, gå en tur i skogen og slappe av, eller som denne helgen, ta med meg Rune og Steinar ut på tur i Aboret i Sandnes.
Et arboret er en samling av trær og busker. Ordet er utledet av det latinske arbor som betyr tre. Hensikten med et arboret er å samle og å prøve ut busker og trær fra alle kanter av verden som kan dyrkes i et lokalt klima. Rogaland Arboret ble i 1972 etablert som stiftelse av Rogaland fylke og kommunene Gjesdal, Hå, Kleppe, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, etter initiativ fra Bjørn A. Stangebye. Arboretet disponerer 600 dekar, og har over 1400 forskjellige planter, satt ut der oppe. Dette i tillegg til alt det som skulle finne på å vokse vilt der...
Stedet er godt skiltet fra E39, og det er tilrettelagt for alle, enten en er som oss 3, spreke vakre og sunne ungdommer, familer med barnevogn, eldre med gåstol eller de som av forskjellige årsaker sitter å koser seg i rullestol.
Terrenget er lett kuppert, og består av brede gode grusveier og smale skogstier.
Området er flott opparbeidet med vann, dammer, benker og grillsteder.
Opplegget med dette stedet er enkelt, en kommer inn på en stor parkeringsplass, betaler 20 kr for å stå der (disse pengene går til drift og vedlikehold av aboreet)
Opplegget med dette stedet er enkelt, en kommer inn på en stor parkeringsplass, betaler 20 kr for å stå der (disse pengene går til drift og vedlikehold av aboreet)
På en sånn flott dag som i går oppleveren ofte å gå litt i kø til å begynne med, men etter noen hundre meter har folk spredd seg til alle retninger og en kan nyte stilheten helt alene eller sammen med hverandre. Aboreet er såpass stort at det aldri kan være vanskelig å finne et stille sted, samme hva en måtte ønske å finne på der oppe.
I går var vi ute for å gå en liten tur bare, enkelte skulle på jobb på ettermiddagen, så vi tok en liten løype, enkelt rett frem, opp til den store demningen og gikk ned langs en bekk. Det var masse folk, og mens vi gikk der å preka og slappet av i solen, så vi unger som fanget frosk og padde med hov, vi så folk som satte seg ned å spiste, og mer eller mindre forvirra småbarnsforeldre som, på beste måte forsøkte å hindre unger å bli skitne og våte... kanskje enkelte foreldre bør forstå at unger er unger, de er som oftest produsert i vanntett og støtabsorberende materialle. Og de knuses ikke om de faller ned en skråning, de får ei heller varige men om de blir litt skrapt opp på leggen og handflatene, en dongribukse er ikke mere verdi en en unge... og det gjør ikke noe om de skriker litt...
Nok om kritikk av foreldre, det som er kjekt med aboret er jo nettopp at det er plass for alle, og for alle aktiviteter, en kan finne på alt mulig, om en bare vil ut litt for å ta med seg picknik kurven, slå seg ned på en gressplen i solskinnet og slappe av, om en vil ha med seg fotballen og sparke litt, om en vil leke gjemsel i skogen... eller om en bare vil ta med seg sykkel eller hun og få seg litt trim. Husk foresten bandtvangen... aboret har et rikt dyre og fugleliv, og hunder og andre kryp har en tendens til å være litt vel ivrige...
Uansett, vi storkoste oss der oppe, og vi kommer nok til å ta flere runder der. Det var første gang vi hadde med oss Steinar, men han blir nok ikke vanskelig å be om å være med flere ganger...
Tok en del bilder derfra, selv om det er i skogen har de en del "anderledes" planter som er der... alt finnes der, fra blomster til gedigne grantrær...
go tur :)
lørdag 5. april 2008
Gregorius - YMCA / NMKY (Brilliant Finnish cover!)
YMCA kan jo synges på flere språk... dette er jo en sånn god gammel husmoløp...
fredag 4. april 2008
Bakedag
Her før jul hadde jeg bakedag med kameraten min, vi bakte og vi stelte på... godt ble det også.
Det var sånn kvalitetstid som jeg setter veldig pris på.
En ting glemte vi å bake, noe er det som heter tidlig krøkes, den som god krok skal bli.
Nå skal ikke denne bloggen bli en samling av bilder, men jeg finner avogtil noen gode noen...
torsdag 3. april 2008
Litt bilder
Ok dette er MIN humor, og JEG liker den...
Vis noen kan si hvor disse lages, så si fra... Venter ny grill her
Vis noen kan si hvor disse lages, så si fra... Venter ny grill her
Intimbarbering
Som alle kanskje har fått med seg, flatlusa er på vei til å bli utryddet... det er ikke lengre inn med kjønnshår...
Jeg fant denne på nettet, hvordan en får dette til vet ikke jeg, men av egen erfaring funker det vel ikke helt slik... uansett morro er den da...
Dette er ikke selvopplevd...Men fant denne på nettet
Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.
Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.
Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en "Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide - som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.
"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" - General Custer, "Ser ut som en fin dag for en biltur!" - JFK og "Der! America On-line har full Usenet dekning!" - en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.
Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.
Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin
tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.
For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!
Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.
ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.
Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen".
Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.
Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor "klask".
Venner! Ikke barber rumpehårene deres!
Jeg fant denne på nettet, hvordan en får dette til vet ikke jeg, men av egen erfaring funker det vel ikke helt slik... uansett morro er den da...
Dette er ikke selvopplevd...Men fant denne på nettet
Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.
Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.
Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en "Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide - som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.
"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" - General Custer, "Ser ut som en fin dag for en biltur!" - JFK og "Der! America On-line har full Usenet dekning!" - en idiotisk systemteknikker. Slik var min analbarberingsidé.
Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.
Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin
tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.
For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!
Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.
ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.
Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen".
Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.
Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor "klask".
Venner! Ikke barber rumpehårene deres!
onsdag 2. april 2008
tirsdag 1. april 2008
Litt vitser
Har det litt morro her i dag... så jeg finner noen gode gamle noen
Hvordan klarte du å bulke bilen din?
Jeg kjørte tilfeldigvis på svigermor.
Men hvorfor er det så mye kvister på den?
Hun prøvde å løpe inn i skogen.
----------------------------------------------
Mannen var på stranden med sin lille datter og det var veldig varmt så han bestemte seg for å sole seg naken, imens han lå der spurte datteren hva det der var og pekte ned på farens underliv.
Å svarte faren det er bare en liten fugl som ligger på redet sitt og varmer eggene. Etter en stund sovnet faren og da han våknet igjen lå han på intensiven med store smerter, han spurte sin datter "hva har skjedd?"
Jo svarte datteren da du sovnet bestemte jeg meg for å leke litt med fuglen,men da reiste den seg og spyttet meg i ansiktet. Da ble jeg forbannet og knuste eggene og tente fyr på redet .
--------------------------------------------
Gud og Jesus satt oppe i himmelen da det ringte på perleporten. Gud åpnet og utenfor står Allah.
Gud stusser litt, snur seg og spør Jesus:
"Har DU bestilt kebab??!"
--------------------------------------------
Lille Lisa 5 år kjører bil med sin mamma.
Plutselig smeller det en dildo mot frontruten.
Lisa: Hva var det ?
Mamma: et insekt...!
Lisa: Oi, for en stor kuk den hadde !
--------------------------------------------
Det var en gang en mann som hadde fått motorstopp i sin gamle Volkswagen. Så han kjørte inn til siden og begynte å prøve å stoppe biler. Etter hvert stoppet en ung rik mann i en splitter ny Jaguar.
Mannen i Folkevogna fortalte at han hadde motorstopp og spurte mannen i Jaguaren om han kunne taue han til en bensinstasjon, og mannen i Jaguaren gikk med på det og de begynte å kjøre. Da de hadde kjørt en liten stund, glemte mannen i Jaguaren helt at han tauet en annen bil, så han skrudde på stereoanlegget på fullt og gasset opp til 70km. Litt etter gasset han videre opp til 110.
Da begynte mannen bak å bli skeptisk, så han begynte å tute for å få senket farten. Men mannen i Jaguaren hadde jo stereoanlegget på fullt så han hørte ingen ting, så mannen i Folkevogna rullet ned vinduet og begynte å vinke til mannen i Jaguaren som selvfølgelig ikke så dette.
Jaguaren begynte å nærme seg 200 da de passerte en bensinstasjon, og det var en mekaniker som så dette med Jaguaren og Folkevogna, så han ringte til en kompis på en annen bensinstasjon lengre ned i veien og sa: Lars!! Du kommer ikke til å tro dette! Akkurat nå kjørte en Jaguar i minst 200 forbi!! Men ikke nok med det, for bak kommer en Folkevogn som tuter og hoier og vil forbi!
--------------------------------------------
og så en til slutt
En amerikaner på norgesferie ble dårlig og havnet på sykehus. Her ble han liggende sterkt neddopet, med oksygenmaske over munn og nese, mens han gjennomgikk alskens tester for og finne ut hva som feilte ham.
Etter noen timer kom en ung sykepleierelev inn for å vaske overkroppen hans med en svamp.
-Nurse, mumlet pasienten bak oksygenmasken.
-Are my testicles black?
Jenta rødmet og stotret fram: -Jeg vet ikke, ærlig talt, jeg er bare blitt bedt om å vaske overkroppen og føttene dine.
Men amerikaneren insisterte: -Are my testicles black?
Jenta ville nødig att pasienten skulle bekymre seg, så hun dro ned pysjamas-buksen hans, løftet penis med den ene hånden og ballene med den andre, og studerte begge deler grundig før hun forsikret: -Her er alt i skjønneste orden, sir.
Amerikaneren tok av seg oksygenmasken, smilte langsomt og tilfreds og sa:
-Glad to hear that, miss, but let me repeat: Are my test results back?
Hvordan klarte du å bulke bilen din?
Jeg kjørte tilfeldigvis på svigermor.
Men hvorfor er det så mye kvister på den?
Hun prøvde å løpe inn i skogen.
----------------------------------------------
Mannen var på stranden med sin lille datter og det var veldig varmt så han bestemte seg for å sole seg naken, imens han lå der spurte datteren hva det der var og pekte ned på farens underliv.
Å svarte faren det er bare en liten fugl som ligger på redet sitt og varmer eggene. Etter en stund sovnet faren og da han våknet igjen lå han på intensiven med store smerter, han spurte sin datter "hva har skjedd?"
Jo svarte datteren da du sovnet bestemte jeg meg for å leke litt med fuglen,men da reiste den seg og spyttet meg i ansiktet. Da ble jeg forbannet og knuste eggene og tente fyr på redet .
--------------------------------------------
Gud og Jesus satt oppe i himmelen da det ringte på perleporten. Gud åpnet og utenfor står Allah.
Gud stusser litt, snur seg og spør Jesus:
"Har DU bestilt kebab??!"
--------------------------------------------
Lille Lisa 5 år kjører bil med sin mamma.
Plutselig smeller det en dildo mot frontruten.
Lisa: Hva var det ?
Mamma: et insekt...!
Lisa: Oi, for en stor kuk den hadde !
--------------------------------------------
Det var en gang en mann som hadde fått motorstopp i sin gamle Volkswagen. Så han kjørte inn til siden og begynte å prøve å stoppe biler. Etter hvert stoppet en ung rik mann i en splitter ny Jaguar.
Mannen i Folkevogna fortalte at han hadde motorstopp og spurte mannen i Jaguaren om han kunne taue han til en bensinstasjon, og mannen i Jaguaren gikk med på det og de begynte å kjøre. Da de hadde kjørt en liten stund, glemte mannen i Jaguaren helt at han tauet en annen bil, så han skrudde på stereoanlegget på fullt og gasset opp til 70km. Litt etter gasset han videre opp til 110.
Da begynte mannen bak å bli skeptisk, så han begynte å tute for å få senket farten. Men mannen i Jaguaren hadde jo stereoanlegget på fullt så han hørte ingen ting, så mannen i Folkevogna rullet ned vinduet og begynte å vinke til mannen i Jaguaren som selvfølgelig ikke så dette.
Jaguaren begynte å nærme seg 200 da de passerte en bensinstasjon, og det var en mekaniker som så dette med Jaguaren og Folkevogna, så han ringte til en kompis på en annen bensinstasjon lengre ned i veien og sa: Lars!! Du kommer ikke til å tro dette! Akkurat nå kjørte en Jaguar i minst 200 forbi!! Men ikke nok med det, for bak kommer en Folkevogn som tuter og hoier og vil forbi!
--------------------------------------------
og så en til slutt
En amerikaner på norgesferie ble dårlig og havnet på sykehus. Her ble han liggende sterkt neddopet, med oksygenmaske over munn og nese, mens han gjennomgikk alskens tester for og finne ut hva som feilte ham.
Etter noen timer kom en ung sykepleierelev inn for å vaske overkroppen hans med en svamp.
-Nurse, mumlet pasienten bak oksygenmasken.
-Are my testicles black?
Jenta rødmet og stotret fram: -Jeg vet ikke, ærlig talt, jeg er bare blitt bedt om å vaske overkroppen og føttene dine.
Men amerikaneren insisterte: -Are my testicles black?
Jenta ville nødig att pasienten skulle bekymre seg, så hun dro ned pysjamas-buksen hans, løftet penis med den ene hånden og ballene med den andre, og studerte begge deler grundig før hun forsikret: -Her er alt i skjønneste orden, sir.
Amerikaneren tok av seg oksygenmasken, smilte langsomt og tilfreds og sa:
-Glad to hear that, miss, but let me repeat: Are my test results back?
Litt moro skal man ha...
I en ellers grå hverdag, gjelder det å finne litt humor... jeg har avogtil en litt teit en...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
