mandag 30. juni 2008
Jævla måker
VG klarer noen ganger å lage en god reportasje... Jeg har aldri i mitt liv påstått at Bergensere er normale, langt der i fra. Jeg har vel heller stått på barikadene for å selge dem til utlandet eller noe slik. Denne reportasjen du her finner tok hele kaka. Jeg lo så jeg skreik når jeg leste den... beklager kjære leser om du blir fornermet... men min humor er bare sånn... det er agurktid og agurktid er liksom bare den beste tiden å lese aviser...
Jeg bare lurer på om han fikk tid til å marinere dem jeg...
Jeg bare lurer på om han fikk tid til å marinere dem jeg...
lørdag 28. juni 2008
Størrelsen betyr noe
Dinside har en reportasje om størrelse og slik, og ja størrelsen har noe å si... så lenge den ikke er for stor... det er tross alt en viktig ting... det største problemet med størrelseproblemet er at folk misforstår målingene... de måler fra rumpehullet og helt frem til tuppen... det blir feil. Det er derfor de fleste har større en hva de faktisk har... og så legger de målbandet 3 ganger rundt når de skal sjekke tykkelsen...
Ha en fortsatt fin sommer
Ha en fortsatt fin sommer
fredag 27. juni 2008
Curry testen
Frank (fra det amerikanske midt-vesten) er i Mellom-Amerika, og besøker en lokal matkonkurranse, med fokus på curry. En av dommerne har meldt forfall - og Frank blir forespurt om å steppe inn.
Frank er sporty og stiller opp (det er også et løfte om øl involvert) - men han er helt uten erfaring i å bedømme mat, og dessverre helt uvitende om hva latinamerikanere putter i sine curryretter.
Her følger dommerkortene fra konkurransen. Frank er dommer nr. 3.
TA DEG TID TIL Å LESE FRANK'S KOMMENTARER!
CURRY 1 - SEELAN'S MANIAC MONSTER TOMATO CURRY
Dommer 1 – Litt mye tomat. Festlig sting i ettersmaken.
Dommer 2 – Avdempet, fin tomatsmak. Mild.
Dommer 3 (Frank) – Voi satan! Hva i helvete er dette?! Denne kan man bruke
som malingsfjerner. Bøtta to øl for å slukke flammene. Håper dette var den
verste. Disse menneskene er gale.
CURRY 2 - PHOENIX BBQ CHICKEN CURRY
Dommer 1 – Lett røkt, med smak av kylling. Mild chilismak.
Dommer 2 – Spennende grillsmak, men trenger mer paprika for å bli tatt på
alvor.
Dommer 3 – Hold denne unna barn og gravide! Er ikke sikker på hvordan denne
skal oppleves, foruten som ren smerte. Måtte avvise to mennesker som ville
gi meg førstehjelp. De sprang gudskjelov til med mer øl da de så
ansiktsuttrykket mitt.
CURRY 3 - SHAMILA'S FAMOUS "BURN DOWN THE GARAGE" CURRY
Dommer 1 – Glimrende grillcurry. Deilig sting.
Dommer 2 – Litt for salt. Balansert bruk av chili.
Dommer 3 – Ring nødtelefonen! Nesa føles som om jeg har sniffa Plumbo.
Heldigvis begynner de å skjønne greia her nå, og klarte å få inn mer øl før
jeg selvantente. Jenta i baren dunka meg i ryggen, så ryggraden min er nå
plassert fremst i brystet. Begynner å merke at det har blitt noen pils.
CURRY 4 - BABOO'S BLACK MAGIC BEAN CURRY
Dommer 1 – Bønnecurry nesten totalt uten smak. Skuffende.
Dommer 2 – Hint av litt lime i denne bønneretten. Kan brukes som
sidetallerken til kjøtt- og fiskeretter. For lite curry.
Dommer 3 – Følte noe beveget seg over tunga, men var ute av stand til å
smake hva det kunne være. Kan smaksløker brenne opp? Shareen, jenta i
baren, står bak meg og fyller opp glasset mitt fortløpende nå. Til å være
over 200 kg ser hun litt hot ut. Blir man kåt av chili?
CURRY 5 - LALL'S LEGAL LIP REMOVER
Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet.
Imponerende.
Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av
sterk chili.
Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har
problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg
trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornærma da jeg sa jeg trodde retten
hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett
på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har
lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike.
Drit og dra!
CURRY 6 - VERISHNEE'S VEGETARIAN VARIETY
Dommer 1 – Tynn, men spennende vegetarcurry. Fin balanse mellom krydder og
paprika.
Dommer 2 – Beste så langt. Aggressiv bruk av chili, løk og hvitløk. Superb.
Dommer 3 – Tarmen er som et eneste langt rør med blåaktige gassflammer.
Fiser jeg nå, driter jeg på meg. Jeg er bekymret for at det i så fall
kommer til å etse seg igjennom stolsetet. Ingen bak meg nå, bortsett fra
Shareen. Kjenner behov for å tørke meg i rævva med en softis.
CURRY 7 - SELINA'S "MOTHER-IN-LAW'S-TONGUE" CURRY
Dommer 1 – Middels curry som åpenbart er laget på litt for mange
ingredienser fra boks.
Dommer 2 – Oi! Føles som om kokken hev inn en boks med hermetiserte chili
helt på slutten. Bokssmak. (Er bekymret for Dommer 3. Han virker opprørt og
banner ustanselig)
Dommer 3 – Putt en håndgranat i kjeften min, dra ut splinten og jeg kommer
ikke til å kjenne en dritt. Har mista synet på ett øye. Har mista følelsen
i munnen, så jeg har ikke lagt merke til at mye av curryen har sklidd ut
igjen og ned på skjorta. Buksa er fylt med lava, så den matcher skjorta.
Prøver å se det positive i at legene neppe kommer til å lete lenge etter
dødsårsaken. Har bestemt meg for å slutte å puste – det gjør for vondt.
Hakke no å si uansett. Trenger jeg luft kan jeg bare dra det inn gjennom
det 10 cm brede hullet jeg har fått midt på magen.
CURRY 8 - NAIDOO'S TOENAIL CURLING CURRY
Dommer 1 – En perfekt avslutning. Perfekt balansert curry. Ikke for
utpreget, men sterk nok til å gjøre seg bemerket.
Dommer 2 – Denne er god. Balansert og fin. Verken mild eller sterk. Fikk
ikke smakt mye da det meste forsvant da dommer 3 feis, besvimte og dro det
meste av retten over seg i fallet. Ser ikke ut til å klare seg. Hvordan
ville han reagert på virkelig sterk curry, tro?
Dommer 3 – ingen notater.
Frank er sporty og stiller opp (det er også et løfte om øl involvert) - men han er helt uten erfaring i å bedømme mat, og dessverre helt uvitende om hva latinamerikanere putter i sine curryretter.
Her følger dommerkortene fra konkurransen. Frank er dommer nr. 3.
TA DEG TID TIL Å LESE FRANK'S KOMMENTARER!
CURRY 1 - SEELAN'S MANIAC MONSTER TOMATO CURRY
Dommer 1 – Litt mye tomat. Festlig sting i ettersmaken.
Dommer 2 – Avdempet, fin tomatsmak. Mild.
Dommer 3 (Frank) – Voi satan! Hva i helvete er dette?! Denne kan man bruke
som malingsfjerner. Bøtta to øl for å slukke flammene. Håper dette var den
verste. Disse menneskene er gale.
CURRY 2 - PHOENIX BBQ CHICKEN CURRY
Dommer 1 – Lett røkt, med smak av kylling. Mild chilismak.
Dommer 2 – Spennende grillsmak, men trenger mer paprika for å bli tatt på
alvor.
Dommer 3 – Hold denne unna barn og gravide! Er ikke sikker på hvordan denne
skal oppleves, foruten som ren smerte. Måtte avvise to mennesker som ville
gi meg førstehjelp. De sprang gudskjelov til med mer øl da de så
ansiktsuttrykket mitt.
CURRY 3 - SHAMILA'S FAMOUS "BURN DOWN THE GARAGE" CURRY
Dommer 1 – Glimrende grillcurry. Deilig sting.
Dommer 2 – Litt for salt. Balansert bruk av chili.
Dommer 3 – Ring nødtelefonen! Nesa føles som om jeg har sniffa Plumbo.
Heldigvis begynner de å skjønne greia her nå, og klarte å få inn mer øl før
jeg selvantente. Jenta i baren dunka meg i ryggen, så ryggraden min er nå
plassert fremst i brystet. Begynner å merke at det har blitt noen pils.
CURRY 4 - BABOO'S BLACK MAGIC BEAN CURRY
Dommer 1 – Bønnecurry nesten totalt uten smak. Skuffende.
Dommer 2 – Hint av litt lime i denne bønneretten. Kan brukes som
sidetallerken til kjøtt- og fiskeretter. For lite curry.
Dommer 3 – Følte noe beveget seg over tunga, men var ute av stand til å
smake hva det kunne være. Kan smaksløker brenne opp? Shareen, jenta i
baren, står bak meg og fyller opp glasset mitt fortløpende nå. Til å være
over 200 kg ser hun litt hot ut. Blir man kåt av chili?
CURRY 5 - LALL'S LEGAL LIP REMOVER
Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet.
Imponerende.
Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av
sterk chili.
Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har
problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg
trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornærma da jeg sa jeg trodde retten
hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett
på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har
lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike.
Drit og dra!
CURRY 6 - VERISHNEE'S VEGETARIAN VARIETY
Dommer 1 – Tynn, men spennende vegetarcurry. Fin balanse mellom krydder og
paprika.
Dommer 2 – Beste så langt. Aggressiv bruk av chili, løk og hvitløk. Superb.
Dommer 3 – Tarmen er som et eneste langt rør med blåaktige gassflammer.
Fiser jeg nå, driter jeg på meg. Jeg er bekymret for at det i så fall
kommer til å etse seg igjennom stolsetet. Ingen bak meg nå, bortsett fra
Shareen. Kjenner behov for å tørke meg i rævva med en softis.
CURRY 7 - SELINA'S "MOTHER-IN-LAW'S-TONGUE" CURRY
Dommer 1 – Middels curry som åpenbart er laget på litt for mange
ingredienser fra boks.
Dommer 2 – Oi! Føles som om kokken hev inn en boks med hermetiserte chili
helt på slutten. Bokssmak. (Er bekymret for Dommer 3. Han virker opprørt og
banner ustanselig)
Dommer 3 – Putt en håndgranat i kjeften min, dra ut splinten og jeg kommer
ikke til å kjenne en dritt. Har mista synet på ett øye. Har mista følelsen
i munnen, så jeg har ikke lagt merke til at mye av curryen har sklidd ut
igjen og ned på skjorta. Buksa er fylt med lava, så den matcher skjorta.
Prøver å se det positive i at legene neppe kommer til å lete lenge etter
dødsårsaken. Har bestemt meg for å slutte å puste – det gjør for vondt.
Hakke no å si uansett. Trenger jeg luft kan jeg bare dra det inn gjennom
det 10 cm brede hullet jeg har fått midt på magen.
CURRY 8 - NAIDOO'S TOENAIL CURLING CURRY
Dommer 1 – En perfekt avslutning. Perfekt balansert curry. Ikke for
utpreget, men sterk nok til å gjøre seg bemerket.
Dommer 2 – Denne er god. Balansert og fin. Verken mild eller sterk. Fikk
ikke smakt mye da det meste forsvant da dommer 3 feis, besvimte og dro det
meste av retten over seg i fallet. Ser ikke ut til å klare seg. Hvordan
ville han reagert på virkelig sterk curry, tro?
Dommer 3 – ingen notater.
onsdag 25. juni 2008
Cat kisses
Sandpaper kisses on a cheek
or a chin-that is the way
for a day to begin!
Sandpaper kisses-a cuddle
and a purr.I have an alarm clock
that's covered in fur!
or a chin-that is the way
for a day to begin!
Sandpaper kisses-a cuddle
and a purr.I have an alarm clock
that's covered in fur!
tirsdag 24. juni 2008
Gratulere med dagen, nedtellingen er slutt
I dag er det en stor dag i Hilton Reeholen. Sirevågen fylle åre... nå som han har bikka over halvvegs til 70, og det er mange år til jeg er der..., då syns eg det er veldig på sin plass å gratulere så mye.
Tross alt beste kompisen en klare å finna, absolutt et kupp på det området, kjekke, pene, greie og te dels reinslige.
Bide sjelden, bjeffe aldri, stille altid opp og får snart lappen. Et kupp av en mann, sjøl om an komme fra nordlige dalane.
Gratulere med dagen kompis, beklage at eg mobbe deg litt innimellom, men du e faktisk veldig grei... :) :) :) Å du har virkelig holdt deg bra til nå!!!!!
Får eg fortsat kaga nå???
mandag 23. juni 2008
Backstreet Boys - Helpless When She Smiles
Vaskedag... denne er skamkul, jada det er boyband men ingenting er som å vaske til
søndag 22. juni 2008
Strandhugg
gikk meg en liten svipp langs stranda i dag, forfriskende kan det vel på det beste kalles. En død nise, en stjerneblomst, en gal turgåer og en litt andre ting... for ikke å glemme himmelporten som er kommet opp :)
lørdag 21. juni 2008
fredag 20. juni 2008
torsdag 19. juni 2008
onsdag 18. juni 2008
Jeg har bomma
Det er 6 dager igjen... så det blir ingen 7 i nedtellinga... beklager... men nå er det bare 6 dager igjen....
tirsdag 17. juni 2008
mandag 16. juni 2008
Brudte forbindelser
En sommer kom, helt som andre sommre. Solen skinte men ikke alt var som det skulle. Noe manglet.
Det var lenge siden han hadde sett ham, veldig lenge siden. Men minnene var sterke, veldig sterke.
Det var rart å tenke tilbake, veldig rart, snart 2 år hadde gått siden de snakket sammen sist, og noe bare ble feil. Egentlig viste han hva det var men han ville bare ikke snakke om det. Enkelte ting snakker en bare ikke om.
Verden gikk egentlig bra nå, leiligheten var grei, ikke at det betydde så mye, men den var nå der. Helt i orden og helt grei, og den var hans egen. Vel hans og banken da, som om han noen sinne kunne bli gjeldfri.
Innimellom lurte han på om hva hadde skjedd om ting var som de var? Vis han ikke klarte å komme seg løs fra fantasiverden han levde i? Hva hadde han vært i dag? Fortsatt lykkelig uvitende om hva som befant seg der ute? Om at alle runt han ikke var et stort svik?
Historien gjentar seg selv het det, han leste det så fint i en bok en gang, en bra bok faktisk, full av inntrykk full av det meste han tenkte, ikke at han selv hadde skrevet den men den var bra. Han hadde tenkt flere ganger på å skrive en bok, få ned følelsene sine, advare andre. Men samtidig tenkte han, hva var det han skulle advare mot? Denne ene personen? Denne ene svikeren? Egentlig var det vel like mye hans egen feil. Han så bare ikke signalene. Han tok bare ikke hintene. Helt utrolig dumt hadde han tenkt gang på gang, at jeg gidder å finne meg i det. At jeg orker å høre på tullet. At jeg ikke bare snur meg og går, går bort og gir faen. Men like forbannet, han gikk på som han altid hadde gjordt, noen har mer makt en andre, det var tydelig. Veldig tydelig.
Vel alt kommer til en ende sto også i boken, enden den kom den. Han kom aldri til å glemme det. Det var bare over, som noen bare slapp ut luften sakte fra en ballong, det gikk lang tid mellom hver gang de snakket sammen, mens de tidligere snakket daglig helst flere ganger for dagen så var det plusselig dagesvis før det var livstegn.
Det var begges feil egentlig da... egentlig var det ingen som kunne klandres for noe sånn egnelig. Men alikevel, alle lovnadene, all snakket om hvor høyt en setter en, det tok bare slutt.
Alt som var lovet å gjøre, men som aldri ble gjort, alt som skulle skje, men som aldri ble til. Det skle liksom over i sanden. Ingenting fungerte.
Vel nå sto de der, øyne til øyne skulder til skulder. Han kjente blodet bruse gjennom kroppen. HEI! Sa de begge i kor. Det var jammen lenge siden. Hvordan har du det? Jo takk bare bra her, har fått meg leilighet i .... gate og flyttet inn for noen måneder siden, du må bare komme på besøk. Ja klart det ville vært kjekt etter gammelt. Absolutt, koselig ville det vært. Må nesten løpe, har et møte jeg skal nå.
Klart han hadde møte ja. Det besøket ble aldri det viste han, aldri... heldigvis brudt tillit skal godt tapes.
Det var lenge siden han hadde sett ham, veldig lenge siden. Men minnene var sterke, veldig sterke.
Det var rart å tenke tilbake, veldig rart, snart 2 år hadde gått siden de snakket sammen sist, og noe bare ble feil. Egentlig viste han hva det var men han ville bare ikke snakke om det. Enkelte ting snakker en bare ikke om.
Verden gikk egentlig bra nå, leiligheten var grei, ikke at det betydde så mye, men den var nå der. Helt i orden og helt grei, og den var hans egen. Vel hans og banken da, som om han noen sinne kunne bli gjeldfri.
Innimellom lurte han på om hva hadde skjedd om ting var som de var? Vis han ikke klarte å komme seg løs fra fantasiverden han levde i? Hva hadde han vært i dag? Fortsatt lykkelig uvitende om hva som befant seg der ute? Om at alle runt han ikke var et stort svik?
Historien gjentar seg selv het det, han leste det så fint i en bok en gang, en bra bok faktisk, full av inntrykk full av det meste han tenkte, ikke at han selv hadde skrevet den men den var bra. Han hadde tenkt flere ganger på å skrive en bok, få ned følelsene sine, advare andre. Men samtidig tenkte han, hva var det han skulle advare mot? Denne ene personen? Denne ene svikeren? Egentlig var det vel like mye hans egen feil. Han så bare ikke signalene. Han tok bare ikke hintene. Helt utrolig dumt hadde han tenkt gang på gang, at jeg gidder å finne meg i det. At jeg orker å høre på tullet. At jeg ikke bare snur meg og går, går bort og gir faen. Men like forbannet, han gikk på som han altid hadde gjordt, noen har mer makt en andre, det var tydelig. Veldig tydelig.
Vel alt kommer til en ende sto også i boken, enden den kom den. Han kom aldri til å glemme det. Det var bare over, som noen bare slapp ut luften sakte fra en ballong, det gikk lang tid mellom hver gang de snakket sammen, mens de tidligere snakket daglig helst flere ganger for dagen så var det plusselig dagesvis før det var livstegn.
Det var begges feil egentlig da... egentlig var det ingen som kunne klandres for noe sånn egnelig. Men alikevel, alle lovnadene, all snakket om hvor høyt en setter en, det tok bare slutt.
Alt som var lovet å gjøre, men som aldri ble gjort, alt som skulle skje, men som aldri ble til. Det skle liksom over i sanden. Ingenting fungerte.
Vel nå sto de der, øyne til øyne skulder til skulder. Han kjente blodet bruse gjennom kroppen. HEI! Sa de begge i kor. Det var jammen lenge siden. Hvordan har du det? Jo takk bare bra her, har fått meg leilighet i .... gate og flyttet inn for noen måneder siden, du må bare komme på besøk. Ja klart det ville vært kjekt etter gammelt. Absolutt, koselig ville det vært. Må nesten løpe, har et møte jeg skal nå.
Klart han hadde møte ja. Det besøket ble aldri det viste han, aldri... heldigvis brudt tillit skal godt tapes.
søndag 15. juni 2008
Nedover
Dette er en sann historie, en historie jeg kjenner gjennom en av mine venner. Nå vet jeg ikke om det er en helt sann en men jeg har lyst å prøve uansett.
En kompis av meg kjenner en kar, vedkommende har flyttet langt bort, for lenge siden så jeg tror det er trygt å skrive dette nå. Han har ikke bodd her i 20 år.
Han var en sånn rar kar egentlig, han var forferdelig flott å se på... mørk, høy, maskulin. Usedvanlig vakker. Hele karen lyste manndom så langt du kunne se.
Stramme bukser med de helt korrekte bulene her og der, stram rumpe... ja han var hele byens lekkerbisken. Men han var singel. Det vil si han var litt rar på en måte. Forstå rett han var utrolig pratsom, sosial. Hjalp altid til, om det var en unge som trengte hjelp for å nå slikkepinnene på Smarkedet eller ei eldre frue som trengte hjelp med posten. Uansett hva som var ville han hjelpe. Han smilte altid, et utrolig vakkert og flott smil. Kritthvite tenner, maskuline trekk i ansiktet. Nybarbert og altid god lukt, ikke noe old spice fre Smarkedet, neida du kjente formelig den gode lukten av ordentlige greier. Sånne gode greier som en kjøper i byen. Skikkelige saker.
Men det gikk et rykte til om den karen. Et helt vilt et. Han hadde kjæreste, selvsagt var det den flotteste jenta i bygda, eller nabobygda var det vel rettere sagt.
I følge ryktene hadde var han utrolig med henne, den beste elsker en kunne finne vist nok. Den snilleste mann en kunne finne, men hun hadde aldri sett han naken! Aldri. På stranden var han heller aldri naken. Skjønt nakne var vi vel ingen men han gikk altid i tskjorte. Altid.
Han badet i tskjorte altid i svart eller mørk tskjorte.
Vi tenkte det var en sånn mote greie, han var jo veldig opptatt av moter og hva som var inn, så vi fulgte etter. Gjennom hele oppveksten var han ikledd tskjorte. I dusjen på skolen, på badinga, i badstua.
Ingen kunne forstå helt hva det var... helt til vi en dag fikk høre, etter at han hadde flyttet ut av bygda... han hadde et arr, over hele magen, som om han var delt i to... pluss han hadde en ekstra brystvorte. Han hadde hatt denne helt siden han var født, men ingen viste om den....
etter det sluttet vi å bade med tskjorte... vi som bare hadde 2 vorter
En kompis av meg kjenner en kar, vedkommende har flyttet langt bort, for lenge siden så jeg tror det er trygt å skrive dette nå. Han har ikke bodd her i 20 år.
Han var en sånn rar kar egentlig, han var forferdelig flott å se på... mørk, høy, maskulin. Usedvanlig vakker. Hele karen lyste manndom så langt du kunne se.
Stramme bukser med de helt korrekte bulene her og der, stram rumpe... ja han var hele byens lekkerbisken. Men han var singel. Det vil si han var litt rar på en måte. Forstå rett han var utrolig pratsom, sosial. Hjalp altid til, om det var en unge som trengte hjelp for å nå slikkepinnene på Smarkedet eller ei eldre frue som trengte hjelp med posten. Uansett hva som var ville han hjelpe. Han smilte altid, et utrolig vakkert og flott smil. Kritthvite tenner, maskuline trekk i ansiktet. Nybarbert og altid god lukt, ikke noe old spice fre Smarkedet, neida du kjente formelig den gode lukten av ordentlige greier. Sånne gode greier som en kjøper i byen. Skikkelige saker.
Men det gikk et rykte til om den karen. Et helt vilt et. Han hadde kjæreste, selvsagt var det den flotteste jenta i bygda, eller nabobygda var det vel rettere sagt.
I følge ryktene hadde var han utrolig med henne, den beste elsker en kunne finne vist nok. Den snilleste mann en kunne finne, men hun hadde aldri sett han naken! Aldri. På stranden var han heller aldri naken. Skjønt nakne var vi vel ingen men han gikk altid i tskjorte. Altid.
Han badet i tskjorte altid i svart eller mørk tskjorte.
Vi tenkte det var en sånn mote greie, han var jo veldig opptatt av moter og hva som var inn, så vi fulgte etter. Gjennom hele oppveksten var han ikledd tskjorte. I dusjen på skolen, på badinga, i badstua.
Ingen kunne forstå helt hva det var... helt til vi en dag fikk høre, etter at han hadde flyttet ut av bygda... han hadde et arr, over hele magen, som om han var delt i to... pluss han hadde en ekstra brystvorte. Han hadde hatt denne helt siden han var født, men ingen viste om den....
etter det sluttet vi å bade med tskjorte... vi som bare hadde 2 vorter
Noen ganger blir en forvirra
Den Norske Kirke og alle andre kirkesammfunn som sådan, består av enkeltpersoner, mange forskjellige enkeltpersoner. Sammfunnet består av enkeltpersoner, alt er hva vi enkelte gjør sier og er. For en tid tilbake sto det en reportasje om en ung gutt, 24 år gammel som fikk en noen anderledes opplevelse med det å komme ut som homofil en hva jeg og mine venner gjorde. Han ble frosset ut, trakkasert og plaget, egentlig slik jeg forventer meg at reaksjonen skal være i kristne miljøer, men som den heldigvis ikke altid er.
Noen ganger kommer det derimot et lysglimt, som når jeg leser dagens Stavanger Aftenblad, om presten i Tjensvold Kirke som innviterte den tidligere bedehussangeren til å komme å synge under gudstjenesten sin. Rett å slett for han ikke mener det er hans jobb å dømme. Innimellom kjenner jeg at jeg blir litt fornøyd og litt glad, glad for at det tross alt finnes enkeltindivider som kan og vil. Som tør å stå mot sine kollegaer og mange trosfeller, som gidder å ta et upopulært standpunkt. Sånne mensker og meninger har jeg respekt og ære for, desverre er det litt for langt mellom dem.... desverre, så jeg forblir utmeldt.
Stavanger Aftenblad
Noen ganger kommer det derimot et lysglimt, som når jeg leser dagens Stavanger Aftenblad, om presten i Tjensvold Kirke som innviterte den tidligere bedehussangeren til å komme å synge under gudstjenesten sin. Rett å slett for han ikke mener det er hans jobb å dømme. Innimellom kjenner jeg at jeg blir litt fornøyd og litt glad, glad for at det tross alt finnes enkeltindivider som kan og vil. Som tør å stå mot sine kollegaer og mange trosfeller, som gidder å ta et upopulært standpunkt. Sånne mensker og meninger har jeg respekt og ære for, desverre er det litt for langt mellom dem.... desverre, så jeg forblir utmeldt.
Stavanger Aftenblad
onsdag 11. juni 2008
Reklamefinansiering
Som andre bloggere er jeg også nødt til å holde strømen av penger oppe. Jeg ble bedt om å poste en reklamefilm for en hotelkjede og her er den
Fransk musikkvideo
Denne er skamkul, faktisk en av de kuleste videoene jeg har sett... men du må se hele for å forstå pointet... ellers blir den kjip!
tirsdag 10. juni 2008
Naken hokey
Siste i kveld... nok nakenhet for en stund. Hvorfor denne sporten ikke har slått an forstår du nå...
mandag 9. juni 2008
La champangekorkene sprette
Alle vet at når champangekorkene spretter så bobler det i underlivet... hvert til sin tid... TOSK ville vi kalt han på jæren
Brennesler
Jeg skal ikke begynne denne bloggen som en pornoblogg... men denne måtte jeg jo bare ta med.
Why Alanis WHY????
Jeg har siden første gang jeg hørte Alanis Morisette, digga dama, jeg digger at hun gidder være seg selv, at hun ikke gidder stresse og at hun har sin helt egen musikkstil. Hun skjeller ut de hun gidder på platene sine, sier det som det er, pakker dårlig inn og samtidig klarer å lage god musikk av det hele.
Dama er et genialt hasjvrak, uten at jeg skal på noen måte legalisere den delen av hennes liv. Den delen skal hun få stå for selv. Musikken skal jeg gå god for. Ingenting gledet meg mer en da jeg satt med hennes nye album ”Flavors Of Entanglement” i handen, helt ”lovlig” nedlastet fra nettet 2 uker før den kom i butikkene… brant dette vidunderverket ut på en plate og stappet det i cdspilleren i bilen. Rett inn på plata og opp med musikken, ut på langtur og spille Alanis… finnes det noe bedre en det? JA! Jeg digger Alanis som sagt, det er skamkul musikk, det er også denne plata… men den er komers… i forhold til alt annet hun har lagd før er den veldig komers. Tidligere har Alanis skjelt og smelt på platene sine, hun har snakket og bannet og hatt det litt gøy… nå spiller hun musikk… bra musikk, kul musikk men musikk som alle liker… alle kan like ”Flavors Of Entanglement” alle. Ikke bare fansen men også de som tidligere ikke har hatt et forhold til henne…
Den Canadiske gråstrupen i hasjrøyken har gått komers…tiden har innhentet henne som andre. Good musikk ja… bra plate ja, Alanis? Nja
søndag 8. juni 2008
Alle de rare menskene
Alle de rare menskene.
Alle de rare mensken en treffer, i løpet av en reise. Som på ferja, den øverflyte ferja... tenkt litt på hva alle folkene som er om bord er der for? Hva de egentlig gjør? Hvorfor de er der?
Du har sikkert tenkt det, hvordan de ser ut, hva de er hva de driver med, hvorfor de går der de går, hvorfor har de på seg de klærne, som den dama der borte: hun litt vel smålubne med den blå tightsen, og den blå genseren, hvordan i alle dager har hun klart å kle seg slik? Hvorfor i alle dager bestilte den dama ekstra bacon på komla på båten? Helt ærlig, du har sikkert sittet der sett på henne tenkt hva i alle dager er det med folk som er slik gjør slik eller kler seg slik? Hvorfor i alle dager har den mannen der borte? Den mannen i jeans og finskjorte, han med den finskjorta som ikke er strøket, hvorfor har han på seg solbrillene inne, ikke sånne vanlige solbriller, men alpinbriller, sånne ekte shellbann… real fake.
Hva er det som feiler den gjengen med guttunger? Hva er det som er galt med de foreldrene forstår at de ikke skal gi de stakkar ungene mer sjokolade? Helt ærlig han gutten i shorts og grønn skjorte der, han med briller? Han kommer helt garantert til å falle ned å skade seg om han ikke slutter å hoppe i sofaen snart… hvorfor bryr ikke foreldrene seg, eller er det kanskje han ekstremt høye tynne mannen som står å halvsover ved kassen i kiosken, han nummer 3 der som ikke helt klarer å bestemme seg for hvor mange sveler og hvor mange pølser han skal ha? Er det kanskje han som er faren? Mulig i så fall har han ikke helt kontrollen over ungene sine… hva i alle dager, de 2 jentene som kommer der? Kunne de ikke ha sminka seg litt bedre hvertfall? Litt annerledes? Hallo hvor mye svart kan en egentlig få rundt øynene? Helt seriøst? Kunne vel hvertfall tatt en litt anene bluse på seg? Rødt jada fint det men det må være måte på. Neimen der klarte den dama i tights å ta med seg enda en komle… hun var sikkert sulten, skjønt hun trengte vel kanskje ikke tatt den siste komla der, egentlig ikke den første heller men hun trengte vel noe mat? Hmmm
Hva er det med han gutten som spiser sveler der over? Han ser jo ut som han virkelig nyter det… slikker seg rundt munnen… hmmm rart med det noen setter seg virkelig inn i dette med å spise maten sin.
Hehe han der var virkelig fasinert av den modelen av ferja som står i monteren der… står å peker og forklarer til ungene sine… helt ærlig ungene dine ville heller ha vært i kiosken å spist is… hehe sjekk den lille gutten med den svære softisen… stakkar den klarer han aldri spise… den kommer til å falle av før han klarer å spise den… men fornøyd ja det ser han ut som han er… hmm han matrosen var kjekk? Hvor kom han fra? Oi den der mannen så sliten ut, han i arbeidsklær fra vassbakk og stol… stakkar sikkert på vei hjem for dagen? Nå så sent…
Hva i alle dager er det for ei skriking? Å det var den rare ungen med softisen ja… jeg tenkte den kom til å falle. Hmmm var det også hans unge… stakkar mann hvor mange har han med seg? Har han ingen mødre til dem?
hva er det egentlig med han der raringen som sitter der dekka i hår? Hans om sitter å skriver på en Mac? Han var rar han? Feiler det han da?
Alle de rare mensken en treffer, i løpet av en reise. Som på ferja, den øverflyte ferja... tenkt litt på hva alle folkene som er om bord er der for? Hva de egentlig gjør? Hvorfor de er der?
Du har sikkert tenkt det, hvordan de ser ut, hva de er hva de driver med, hvorfor de går der de går, hvorfor har de på seg de klærne, som den dama der borte: hun litt vel smålubne med den blå tightsen, og den blå genseren, hvordan i alle dager har hun klart å kle seg slik? Hvorfor i alle dager bestilte den dama ekstra bacon på komla på båten? Helt ærlig, du har sikkert sittet der sett på henne tenkt hva i alle dager er det med folk som er slik gjør slik eller kler seg slik? Hvorfor i alle dager har den mannen der borte? Den mannen i jeans og finskjorte, han med den finskjorta som ikke er strøket, hvorfor har han på seg solbrillene inne, ikke sånne vanlige solbriller, men alpinbriller, sånne ekte shellbann… real fake.
Hva er det som feiler den gjengen med guttunger? Hva er det som er galt med de foreldrene forstår at de ikke skal gi de stakkar ungene mer sjokolade? Helt ærlig han gutten i shorts og grønn skjorte der, han med briller? Han kommer helt garantert til å falle ned å skade seg om han ikke slutter å hoppe i sofaen snart… hvorfor bryr ikke foreldrene seg, eller er det kanskje han ekstremt høye tynne mannen som står å halvsover ved kassen i kiosken, han nummer 3 der som ikke helt klarer å bestemme seg for hvor mange sveler og hvor mange pølser han skal ha? Er det kanskje han som er faren? Mulig i så fall har han ikke helt kontrollen over ungene sine… hva i alle dager, de 2 jentene som kommer der? Kunne de ikke ha sminka seg litt bedre hvertfall? Litt annerledes? Hallo hvor mye svart kan en egentlig få rundt øynene? Helt seriøst? Kunne vel hvertfall tatt en litt anene bluse på seg? Rødt jada fint det men det må være måte på. Neimen der klarte den dama i tights å ta med seg enda en komle… hun var sikkert sulten, skjønt hun trengte vel kanskje ikke tatt den siste komla der, egentlig ikke den første heller men hun trengte vel noe mat? Hmmm
Hva er det med han gutten som spiser sveler der over? Han ser jo ut som han virkelig nyter det… slikker seg rundt munnen… hmmm rart med det noen setter seg virkelig inn i dette med å spise maten sin.
Hehe han der var virkelig fasinert av den modelen av ferja som står i monteren der… står å peker og forklarer til ungene sine… helt ærlig ungene dine ville heller ha vært i kiosken å spist is… hehe sjekk den lille gutten med den svære softisen… stakkar den klarer han aldri spise… den kommer til å falle av før han klarer å spise den… men fornøyd ja det ser han ut som han er… hmm han matrosen var kjekk? Hvor kom han fra? Oi den der mannen så sliten ut, han i arbeidsklær fra vassbakk og stol… stakkar sikkert på vei hjem for dagen? Nå så sent…
Hva i alle dager er det for ei skriking? Å det var den rare ungen med softisen ja… jeg tenkte den kom til å falle. Hmmm var det også hans unge… stakkar mann hvor mange har han med seg? Har han ingen mødre til dem?
hva er det egentlig med han der raringen som sitter der dekka i hår? Hans om sitter å skriver på en Mac? Han var rar han? Feiler det han da?
torsdag 5. juni 2008
Burkabikinien er her
Fordeler:
* Man slipper å bareiere leggene
* Pen, men designet kan utvikles
* Går kjempefint å svømme med
* Sitter godt over hodet
* Passe stram
Ulemper:
* Prisen - det er for dyrt
* Man hører dårlig i den
* Vanskelig å få vannet ut av ørene
* Man blir ikke solbrent
Nå slipper muslimske jenter å kaste seg i sjøen med klærne på.
Nå er det mulig å få tak i en burkabikini i badedraktmateriale
som dekker de essensielle kroppsdelene samtidig
som den er behagelig å ha på seg i vannet.
Trafikk bøller
Det er sånn det er sier de...
Kjekt å kjøre bil, det gir en frihetsfølelse i disse miljøtider, en følelse av å være herre over noe stort... noe dieseldrevet med partikkelfilter så du ikke forurenser for mye liksom.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan det er med eldre fruer i små biler i trafikken, og forstå meg rett disse har jeg ikke mye til overs for. MEN det finnes faktisk ting som er farligere der ute. MYE farligere.
Gamlemor på vei til butikken går det an å kjøre forbi... ofte på en enkel måte. Ungdommer i høy fart i gammelt vrak av bil de skader som oftest seg selv... MEN en kjekk ung kar på 34 i en VW transporter med 10 seter... han derimot... han skader alle andre...
Det værste som finnes i trafikken er ikke ungdommer, gamle folk, traktorer, mopeder, sykklister eller barnevogner. Det er folk i 30 årene med såkalte bedehusbusser... mange av disse har frivillig eller ufrivillig plusselig endt opp i situasjonen, vi har flere unger en vi kan ha i en stasjonsvogn... vi trenger en buss... det er forsåvidt ikke noe problem... men de sliter ofte med å innrømme det... de sliter ofte med tanken på at den kule lille sportsbilen min som jeg hadde for 15 år siden... den kan jeg ikke kjøre lengre... nå skal jeg ha 10 seter med plass til barnevogn og et lass unger i... og dette sliter de veldig med... og kjører der etter... som om de fortsatt har den lille sportsbilen!!!
De prøver stakker, utsulta på livets gleder, med store poser under øynene, nedtrykt av en kjekk kone som ikke lenger er så kjekk som hun var før ungeproduksjonen startet for fult. Som ikke er fult så hyggelig og medgjørlig som hun en gang var før de fikk hus, gjeld, familie og svigermor 300meter unna...
hvordan prøver de? Jo de kjøper en eldre utgave av en VW transporter, Toyota Hicas eller lignende, kliner på den 20" alu felger, blinkende diodebaklys, soter bakrutene og setter inn noen flotte ettermonterte xenonlys i fronten... senker den litt, setter på et bodykit og kjører på som om det var den lille kjekke sportsbilen de hadde for 15 år siden.
Det som de glemmer er at de ikke er alene her i verden. Noen av oss kjører fortsatt i sportsbiler, noen kjører fortsatt normalt, noen trenger faktisk ikke la frustrasjonen gå ut over alle andre i trafikken... og noen kan faktisk kjøre buss... men ikke en 34 år gammel småbarnspappa med tvillingvogn 3 barneseter og 6 unger i... noen kan faktisk kjøre bil...
Dette er trafikkbøller av væreste sort, alle andre kan en takle... men disse nei de får en aldri vite hvordan snur... aldri
Kjekt å kjøre bil, det gir en frihetsfølelse i disse miljøtider, en følelse av å være herre over noe stort... noe dieseldrevet med partikkelfilter så du ikke forurenser for mye liksom.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan det er med eldre fruer i små biler i trafikken, og forstå meg rett disse har jeg ikke mye til overs for. MEN det finnes faktisk ting som er farligere der ute. MYE farligere.
Gamlemor på vei til butikken går det an å kjøre forbi... ofte på en enkel måte. Ungdommer i høy fart i gammelt vrak av bil de skader som oftest seg selv... MEN en kjekk ung kar på 34 i en VW transporter med 10 seter... han derimot... han skader alle andre...
Det værste som finnes i trafikken er ikke ungdommer, gamle folk, traktorer, mopeder, sykklister eller barnevogner. Det er folk i 30 årene med såkalte bedehusbusser... mange av disse har frivillig eller ufrivillig plusselig endt opp i situasjonen, vi har flere unger en vi kan ha i en stasjonsvogn... vi trenger en buss... det er forsåvidt ikke noe problem... men de sliter ofte med å innrømme det... de sliter ofte med tanken på at den kule lille sportsbilen min som jeg hadde for 15 år siden... den kan jeg ikke kjøre lengre... nå skal jeg ha 10 seter med plass til barnevogn og et lass unger i... og dette sliter de veldig med... og kjører der etter... som om de fortsatt har den lille sportsbilen!!!
De prøver stakker, utsulta på livets gleder, med store poser under øynene, nedtrykt av en kjekk kone som ikke lenger er så kjekk som hun var før ungeproduksjonen startet for fult. Som ikke er fult så hyggelig og medgjørlig som hun en gang var før de fikk hus, gjeld, familie og svigermor 300meter unna...
hvordan prøver de? Jo de kjøper en eldre utgave av en VW transporter, Toyota Hicas eller lignende, kliner på den 20" alu felger, blinkende diodebaklys, soter bakrutene og setter inn noen flotte ettermonterte xenonlys i fronten... senker den litt, setter på et bodykit og kjører på som om det var den lille kjekke sportsbilen de hadde for 15 år siden.
Det som de glemmer er at de ikke er alene her i verden. Noen av oss kjører fortsatt i sportsbiler, noen kjører fortsatt normalt, noen trenger faktisk ikke la frustrasjonen gå ut over alle andre i trafikken... og noen kan faktisk kjøre buss... men ikke en 34 år gammel småbarnspappa med tvillingvogn 3 barneseter og 6 unger i... noen kan faktisk kjøre bil...
Dette er trafikkbøller av væreste sort, alle andre kan en takle... men disse nei de får en aldri vite hvordan snur... aldri
onsdag 4. juni 2008
tirsdag 3. juni 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
