onsdag 3. november 2010
mandag 4. oktober 2010
tirsdag 25. mai 2010
Bare en klem!?
Å bli foreldre er det største som kan skje et menske sies det. Å oppdra et barn er den viktigste jobb en kan ha i livet.
Desverre er det ikke alle som klarer jobben, som alle andre jobber, er noen bedre kvalifisert til det en andre! Men som alle og en mener vi er best til, som i alle andre jobber! Desverre...
Til stadighet leser jeg i aviser og på nettet om feil og mangler ved barnevernet, komunalt som statlig, om overgrep som barnevernet gjør, om de feil som begås, om de feil som gjøres og om feil plasseringer.
Samtidig leser en om 50 barn i Rogaland som trenger et nytt hjem, om foreldre som ruser seg, som setter barn fra seg på trapper i 10 minus, om barn som misshandles og barn som missbrukes, om psykisk syke foreldre som ignorerer sine barn...
Noen ganger må man stoppe opp å spørre seg er det virkelig så galt, og hva er det som gjør at det er så galt?
Hvorfor trenger et barn et nytt hjem?
Det svaret finnes det like mange svar på som det finnes barnevernsbarn... hva kjennetegner et barnevernsbarn? Jo de er et barn, og det er akuratt hva de er. De er et barn i nød, ikke nødvendigvis en familie i nød (for det er det ikke alle som mener de er) men rett å slett et barn, du vet et sånn lite menske som ikke er voksen enda. Du har helt sikkert sett dem, der ute på gata, der på lekeplassen, eller der de sitter i bilen på vei til diverse aktiviteter... det kryr av dem, og alle er de forskjellige... som alle andre mensker!
Når et barn trenger et nytt hjem, da trenger det noen som bryr seg, noen som gir det en klem, noen som gir det trygghet, noen som gir det glede, sorg. Men viktigst av alt, det trenger bare noen som kan gi omsorg... ikke noe sånn ekstreme greier, bare en klem...
På en nettside jeg leste sto det så fint, et fosterhjem er et hjem. De som kan bli fosterhjem er de som har evnen til å gi omsorg til et barn, til å skape trygge rammer og som har evnen til å jobbe sammen med barnevern, biologisk famile og egen familie og omgangskrets for å skape et normalt trygt hjem for et barn.
Det er rart i disse liberale tider egentlig da? Her sitter vi som Rogalands første homofile fosterhjem... i disse tider da alle skal ha barn, og alle skal være homofile og bifile og metrosexuelle, men alikevel så er vi de første homofile som ble godkjent som fosterhjem? Litt rart da egentlig? En skulle tro at homofile og lesbiske, som er kjent for å være en særdeles resurs sterk befolkningsgruppe kunne ta på seg denne samfunnsoppgaven litt mere aktivt? Eller står det på andre ting?
Under hele fosterhjem utdanningen (ja vi er faktisk utdannet) fikk vi beskjed om at det største hinderet vi hadde var den komunalle barnevernstjenesten... Vis det er det største hinderet så er det jammen meg ikke mange hindre på veien! Makan til godvilje og hjelpsomme mensker har jeg vel aldri møt i mitt liv.
Så var det dette med feilplasseringer og barnevernsfeil, joda siden alle mensker er forskjellige og alle disse barnevernsbarna er like så forskjellige så gjøres det nok feil, men jeg er desverre fortsatt av den oppfattning at de aller aller fleste barn som tas ut av hjemmet nok er rettmessige, desverre!
Det er ingen tvil om at det er mange forskjellige barn der ute som trenger hjelp, alt for mange. For å bli fosterhjem må en gå gjennom et langt og tungt kurs, en må godkjennes, fremlegge den strengeste type politiattest, helseattest, ha hjemmebesøk en del ganger, kredittsjekkes og kontrolleres, når dette er iorden da kan man få et barn plassert, først da...
For ettertiden blir man fortsatt sjekket, kontrollert, besøkt og oppringt... alt for å sjekke at barnet har det bra og utvikler seg!
Vil man ha et biologisk barn... ja da vet alle hvordan man gjør det... det er rimelig enkelt!
Nei et barnevernsbarn det er en rar greie det, de krever så mye som en klem... bare en klem, sånn før en skal legge seg om kvelden!
Desverre er det ikke alle som klarer jobben, som alle andre jobber, er noen bedre kvalifisert til det en andre! Men som alle og en mener vi er best til, som i alle andre jobber! Desverre...
Til stadighet leser jeg i aviser og på nettet om feil og mangler ved barnevernet, komunalt som statlig, om overgrep som barnevernet gjør, om de feil som begås, om de feil som gjøres og om feil plasseringer.
Samtidig leser en om 50 barn i Rogaland som trenger et nytt hjem, om foreldre som ruser seg, som setter barn fra seg på trapper i 10 minus, om barn som misshandles og barn som missbrukes, om psykisk syke foreldre som ignorerer sine barn...
Noen ganger må man stoppe opp å spørre seg er det virkelig så galt, og hva er det som gjør at det er så galt?
Hvorfor trenger et barn et nytt hjem?
Det svaret finnes det like mange svar på som det finnes barnevernsbarn... hva kjennetegner et barnevernsbarn? Jo de er et barn, og det er akuratt hva de er. De er et barn i nød, ikke nødvendigvis en familie i nød (for det er det ikke alle som mener de er) men rett å slett et barn, du vet et sånn lite menske som ikke er voksen enda. Du har helt sikkert sett dem, der ute på gata, der på lekeplassen, eller der de sitter i bilen på vei til diverse aktiviteter... det kryr av dem, og alle er de forskjellige... som alle andre mensker!
Når et barn trenger et nytt hjem, da trenger det noen som bryr seg, noen som gir det en klem, noen som gir det trygghet, noen som gir det glede, sorg. Men viktigst av alt, det trenger bare noen som kan gi omsorg... ikke noe sånn ekstreme greier, bare en klem...
På en nettside jeg leste sto det så fint, et fosterhjem er et hjem. De som kan bli fosterhjem er de som har evnen til å gi omsorg til et barn, til å skape trygge rammer og som har evnen til å jobbe sammen med barnevern, biologisk famile og egen familie og omgangskrets for å skape et normalt trygt hjem for et barn.
Det er rart i disse liberale tider egentlig da? Her sitter vi som Rogalands første homofile fosterhjem... i disse tider da alle skal ha barn, og alle skal være homofile og bifile og metrosexuelle, men alikevel så er vi de første homofile som ble godkjent som fosterhjem? Litt rart da egentlig? En skulle tro at homofile og lesbiske, som er kjent for å være en særdeles resurs sterk befolkningsgruppe kunne ta på seg denne samfunnsoppgaven litt mere aktivt? Eller står det på andre ting?
Under hele fosterhjem utdanningen (ja vi er faktisk utdannet) fikk vi beskjed om at det største hinderet vi hadde var den komunalle barnevernstjenesten... Vis det er det største hinderet så er det jammen meg ikke mange hindre på veien! Makan til godvilje og hjelpsomme mensker har jeg vel aldri møt i mitt liv.
Så var det dette med feilplasseringer og barnevernsfeil, joda siden alle mensker er forskjellige og alle disse barnevernsbarna er like så forskjellige så gjøres det nok feil, men jeg er desverre fortsatt av den oppfattning at de aller aller fleste barn som tas ut av hjemmet nok er rettmessige, desverre!
Det er ingen tvil om at det er mange forskjellige barn der ute som trenger hjelp, alt for mange. For å bli fosterhjem må en gå gjennom et langt og tungt kurs, en må godkjennes, fremlegge den strengeste type politiattest, helseattest, ha hjemmebesøk en del ganger, kredittsjekkes og kontrolleres, når dette er iorden da kan man få et barn plassert, først da...
For ettertiden blir man fortsatt sjekket, kontrollert, besøkt og oppringt... alt for å sjekke at barnet har det bra og utvikler seg!
Vil man ha et biologisk barn... ja da vet alle hvordan man gjør det... det er rimelig enkelt!
Nei et barnevernsbarn det er en rar greie det, de krever så mye som en klem... bare en klem, sånn før en skal legge seg om kvelden!
mandag 17. mai 2010
Så var det over
17 mai er over, enda en gang. Russen er ferdig, korpsene har stuet bort sitt, barna får ikke sove for de har vondt i magen av pølser og is, de er trøtte i beina etter å ha gått langt, årets mer eller mindre misslykkede festtalere er glemt, og vi sitter alle som en på facebook og tenker at det er godt det er over...
Takk for denne gang, enda et år i verdens beste land er feiret! Heldigvis er det tilbake til hverdagen i morgen :)
Takk for denne gang, enda et år i verdens beste land er feiret! Heldigvis er det tilbake til hverdagen i morgen :)
mandag 5. april 2010
I disse påsketider
Den nye presten var svært nervøs på sin første preken. Han spurte biskopen om råd til neste preken. Biskopen forklarte at neste søndag heller du litt vodka i karaffelen. Presten gjorde det og neste søndag talte han så det ga gjenlyd over hele prestegjeldet. Etter prekenen lå det en lapp på kontoret fra biskopen.
*1. Neste gang bør du nippe, og ikke drikke alt sammen
*2. Det heter ti bud og ikke tolv
*3. Det var tolv disipler og ikke ti
*4. David drepte Goliat med en slynge, han banket ikke dritten ut av idioten
*5. Vi omtaler ikke vår frelser, Jesus Kristus og hans apostler som Jens Kristian og gjengen hans
*6. Vi omtaler ikke korset som den fordømte planken
*7. Faderen, sønnen og den hellige ånd omtales ikke som gamlingen, junior og spøkelset
*8. Neste uke opptas kollekt til de fattige og ikke til den jævla bomsen
*9. Neste gang GÅR du ned fra alteret, ikke sklir på gelenderet. God søndag !!!!*
*1. Neste gang bør du nippe, og ikke drikke alt sammen
*2. Det heter ti bud og ikke tolv
*3. Det var tolv disipler og ikke ti
*4. David drepte Goliat med en slynge, han banket ikke dritten ut av idioten
*5. Vi omtaler ikke vår frelser, Jesus Kristus og hans apostler som Jens Kristian og gjengen hans
*6. Vi omtaler ikke korset som den fordømte planken
*7. Faderen, sønnen og den hellige ånd omtales ikke som gamlingen, junior og spøkelset
*8. Neste uke opptas kollekt til de fattige og ikke til den jævla bomsen
*9. Neste gang GÅR du ned fra alteret, ikke sklir på gelenderet. God søndag !!!!*
tirsdag 30. mars 2010
Frustrerte lærere og annet pakk...
Det er vår i lufta. Drittlukta har kommet, påskeliljene har gått ned i 9,90 for stykket, krokusene i rundkjøringen på Bryne blomstrer og livet er fantastisk. Ja jeg vet det er en hel del stund siden jeg posta noe på bloggen min, men jeg har rett å slett ikke tenkt på det, tiden går så forferdelig fort om dagene.
Ikke tid til noe kan jeg jo godt si, eller for mye å gjøre... eller rett å slett jeg har kommet meg til et punkt i livet der det er noe som betyr noe mer en bare blomster og sånn.
Som skole, utdanning osv... eller sosialdemokraters evige mas om å dele godene... Ja det er klart de som har penger skal delta med mer en de som ikke har penger... men var det meninga at jeg skulle finnansiere hele Nordjærenpakka helt alene? Føltes slik når selvangivelsen kom hvertfall.
Selvangivelse og skatt og sånn ja... rart det der, synes egentlig ikke det er så gale skattenivå i Norge jeg, og jeg er politisk blå så det holder.
Faktisk tror jeg ikke vi ville fått noe mindre skatt om FRP og Høyre hadde fått lov å fikse opp i dette landet jeg.
Det vi hadde fått var kanskje en skole som fungerte, en skole der hver enkelt elev ble tatt på alvor, og tatt for den en var. Ikke en skole der alle skal være sånn og sånn og de som faller utenfor de skal vi klappe på skulderen og si fy til... fy er et meget strengt ord i skolen i dag... de sier det hvertfall kun i ekstreme tilfeller.
Kanskje vi skulle fått en blå regjering, en som åpnet for å sparke udugelige lærere, la dem få lov å gå på NAV å få lønna si der, blir ikke store forskjellen, de gjør ikke noe fra før, og de har lang ferie... ikke en gang lønningsdatoen blir enda. Eneste er at de ikke trenger å si fy så ofte... eller noen gang for den saks skyld.
Kanskje om enkelte lærere og annet offentlig pakk hadde fått erfart at om de ikke presterer og gjør som de skal så hadde det vært foten i ræva og ut... som i privat næringsliv, så hadde de gidda å lært ungene noe, og ikke vært mere opptatt av kaffetraktere, tyggi og andre ting som ikke betyr en dritt i den vanlige hverdag.
Men for all del, det er mye bra med Norsk skole, absolutt... vi har jo flere toppledere i verden som er Norske, og de har jo kommet fra Norsk skole alle sammen, flesteparten har nok kanskje gått privatskole men dog.
Nei la skole være skole, det er ikke noe å gjøre med det, det er ikke valg nå, så de røde får leve litt til mens vi passer godt på Norsk landbruk, lar vær å bygge veier, og holder Norge langt borte fra EU, heldigvis, det ville vært fælt om vi skulle dele godene våre med noen andre eller?
La oss alle se til at vi betaler litt ekstra skatt... vi har en bomring å finansiere
Ikke tid til noe kan jeg jo godt si, eller for mye å gjøre... eller rett å slett jeg har kommet meg til et punkt i livet der det er noe som betyr noe mer en bare blomster og sånn.
Som skole, utdanning osv... eller sosialdemokraters evige mas om å dele godene... Ja det er klart de som har penger skal delta med mer en de som ikke har penger... men var det meninga at jeg skulle finnansiere hele Nordjærenpakka helt alene? Føltes slik når selvangivelsen kom hvertfall.
Selvangivelse og skatt og sånn ja... rart det der, synes egentlig ikke det er så gale skattenivå i Norge jeg, og jeg er politisk blå så det holder.
Faktisk tror jeg ikke vi ville fått noe mindre skatt om FRP og Høyre hadde fått lov å fikse opp i dette landet jeg.
Det vi hadde fått var kanskje en skole som fungerte, en skole der hver enkelt elev ble tatt på alvor, og tatt for den en var. Ikke en skole der alle skal være sånn og sånn og de som faller utenfor de skal vi klappe på skulderen og si fy til... fy er et meget strengt ord i skolen i dag... de sier det hvertfall kun i ekstreme tilfeller.
Kanskje vi skulle fått en blå regjering, en som åpnet for å sparke udugelige lærere, la dem få lov å gå på NAV å få lønna si der, blir ikke store forskjellen, de gjør ikke noe fra før, og de har lang ferie... ikke en gang lønningsdatoen blir enda. Eneste er at de ikke trenger å si fy så ofte... eller noen gang for den saks skyld.
Kanskje om enkelte lærere og annet offentlig pakk hadde fått erfart at om de ikke presterer og gjør som de skal så hadde det vært foten i ræva og ut... som i privat næringsliv, så hadde de gidda å lært ungene noe, og ikke vært mere opptatt av kaffetraktere, tyggi og andre ting som ikke betyr en dritt i den vanlige hverdag.
Men for all del, det er mye bra med Norsk skole, absolutt... vi har jo flere toppledere i verden som er Norske, og de har jo kommet fra Norsk skole alle sammen, flesteparten har nok kanskje gått privatskole men dog.
Nei la skole være skole, det er ikke noe å gjøre med det, det er ikke valg nå, så de røde får leve litt til mens vi passer godt på Norsk landbruk, lar vær å bygge veier, og holder Norge langt borte fra EU, heldigvis, det ville vært fælt om vi skulle dele godene våre med noen andre eller?
La oss alle se til at vi betaler litt ekstra skatt... vi har en bomring å finansiere
Abonner på:
Innlegg (Atom)
