mandag 10. mars 2008

Dra til h......

DRA TIL HELVETE.... ordene slo mellom veggene i huset... DRA TIL HELVETE, den jævla mannsjåvist... Jostein ristet på hodet i det han gikk ned trappa, at hun gidder tenkte han bare, at hun gidder å bruke energien sin på å være så sinna bestandig, det var jo dette hun ønsket.

Det var Onsdagskveld, Jostein hadde levert Kristina slik som han altid gjør på onsdager, skillsmissen var et faktum, og sånn er det for meg tenkte han, egentlig var han bare glad til, de siste årene av ekteskapet hadde fortont seg som et mareritt for dem begge egentlig, men alikevel... det var over nå. Han var singel igjen, etter 14 år som gift var han endelig singel... og han nøyt det.
Til helga var det barnefri, og han skulle ut, sammen med kompisene sine, endelig... de siste årene hadde han mistet all kontakten med kompisene sine, hun likte dem ikke, hun likte egentlig ingen tenkte han, i det skjulte hadde han klart å ha kontakten med noen av dem, men ikke alle, ikke alle gadd stresset, ikke alle gadd å høre han fortelle om kona og hennes konstante utbrudd...

Kristina ville ikke hjem i dag, rart tenkte Jostein egentlig, hun har vært litt rar av seg den siste tiden, finner liksom på unnskyldninger for å ikke dra hjem, han hadde spurt henne om mamma hadde funnet seg noen ny kjæreste, men ikke som hun viste, men mamma var altid så sinna hadde hun svart, hun er sinna på deg pappa... hvorfor er hun det?
Hva skal jeg svare henne neste gang tenkte han... hva svarer en en 6 år gammel jente som ikke vil hjem til mamma, for hun er så sinna?
Sist hadde han bare svart noe svada om at mamma og pappa hadde det bedre hver for seg.... men det virket som om Kristina forsto at det var ikke hele sanheten.

Verden smilte til Jostein nå, sist gang han var ute på byen traff han ei jente, han viste ikke helt navnet hennes men han hadde fått nummeret hennes, hun sto ikke på telefonkatalogen, men hun hadde svart på sms, at hun hadde firmamobil, og at det var derfor hun ikke sto der.
Når han kom hjem i kveld skulle han ringe henne hadde han tenkt, kanskje hun ville treffes i helga? Gå ut å ta ei pils eller 2 på fredagen... Lørdagen skulle han jo ut med gutta, men fredag og søndag, ja søndag kunne de kanskje gått på kino, gosj det var mange år siden han var på kino sist, eks dama ville liksom ikke det, hun ville sjelden noe... som regel ble de sittende hjemme, kanskje hadde hun besøk av venninene sine eller søstra, men han fikk aldri ha sine kompise på besøk... godt det var over tenkte Jostein...
Helvetes mannsjåvist, hva tenkte hun på når hun kalte han det? Tenkte hun aldri hva hun sa... i hverfall i nærvær av jentungen... jævla kjærring...

Det blinket i dashbordet på bilen, temperaturen gikk under 3 grader og det kunne være fare for glatt, det hadde vært frost i lengre tid men i dag hadde det blitt mildvær, kanskje lurt å ta det litt med ro... han senket farten til 70 km i timen, selv om det var 100 sone der han var, det blinket litt på asfalten... en bil kom kjørende bak han, i stor fart, og blinket med lysene... sikkert for at han kjørte så seint... bilen bak la seg til siden og begynte å kjøre forbi, forbanna ungdommer som bare må tenkte han, at de gidder eier de ikke respekt for glatta, de lærer snart, håper bare ikke det blir for sent.
Bilen suste forbi, han så de skjeina litt bortover asfalten og tenkte bare sitt, ja ja de ligger nok i grøfta før neste sving...

Jostein merket ikke at han selv hadde gasset litt på, han var plusselig oppe i 95 km i timen og det var speilblankt på veien, plusselig så han den bilen som kjørte forbi sto halvegs uti grøfta, han trødde på bremsa, men panikken tok han, bilen ville ikke respondere, den ville ikke stoppe, han bare sklei avgårde, farten minket litt men ikke så mye som den burde... han smalt inn i den andre bilen, farten var sikkert over 80 km i timen... alt ble stille, hele verden ble stille, airbagen slo seg ut han kjente plusselig ingen smerte, han bare satt der et lite sekund så ble alt mørkt, helt mørkt, så ble det ingenting.... ingenting... ambulansen kom på stedet noen minutter etterpå, men Jostein var ikke prioritert, han er det ikke vits å bruke tid på sa helsepersonellet...

Ekskona satt der med hendene i fanget... hun bare satt der, det eneste hun tenkte var helvetes drittsekk...

Noen ganger skulle en ønske en ikke hadde sagt akuratt det....

Ingen kommentarer: