Gamle kjente

Traff en gammel kjenning her i dag, var lenge siden jeg hadde sett han. Veldig lenge siden. Minst 40 år må det ha vært. Kjente han veldig godt i ungdommen. Morsom type. Men han gifta seg for tidlig. Alt for tidlig.
Når jeg tenkte på det var det kanskje bare 10 år siden jeg så han, men allikevel så føles det som 40 år siden.
Husker det enda da han gikk fra kona og ungene, bare gikk rett ut døra. Ikke viste han hva han gjorde ikke viste han hvorfor han gjorde det, han bare gjorde det han følte var rett.
Han ga seg over, litt rart for mannen er den sterkeste jeg har kjent i mitt liv. Han takler alt og var kjent for sin utholdenhet. Han var kjent for å være best når han var involvert i noe, men plusselig bare sprakk det for han.
Han var innom meg rett før det skjedde hele mannen var forandret. Jeg sa det til han jeg kjente han ikke igjen. Vi delte det meste men nå kjente jeg ikke mannen som satt på andre siden av bordet. Han var svak, ikke hadde han smilet, glimtet og varmen som han hadde tidligere. Ingen av delene som var der før var der… han manglet plusselig 4 kr på en 10er. Jobben gikk som den gikk, han gjorde det han skulle men ikke mer sa han. Hjemme var det ferdig, det hadde det vært i mange år. Mange år. Nå skulle han få seg en lang tur og finne ut hva han skulle gjøre, om han skulle bare gå.
Jeg så ikke mer til han før i dag, en varm sommersdag på stranden. Han hadde gått… og smilet var der, glimtet var kommet helt klart tilbake, han var admin dir i et svært selskap, og jeg skal begynne i ny jobb.

Noen ganger skal en følge det en føler er rett. Ikke det som er forventet