Kunsten å være skikkelig drittsekk

Nå i salgstida er det alltid vanskelig med parkeringsplass.

I går var jeg innom en butikk i maks 5 minutter, men da jeg kom ut
igjen sto det jammen en motorsykkelsnut og skrev ut et forenklet
forelegg. Jeg gikk bort til ham og sa “Kom igjen, da! Hva med å gi noen
en sjanse!” Han ignorerte meg fullstendig, og gikk foran bilen for å
skrive opp nummeret.

Jeg hevet stemmen litt og kalte ham en jævla stivbeint regelrytter.
Han så på meg mens han fullførte boten, inspiserte dekkene på bilen, og
begynte på en ny bot; denne gangen for utslitte dekk. Jeg ba ham holde
opp og kalte ham blant annet et forbanna egghue der han sto med
hjelmen sin. Da han var ferdig med den andre boten festet han begge under
vindusviskerne, inspiserte gummien på dem, og begynte med et svakt smil
på en tredje bot!

Sånn holdt vi på en ti minutters tid. Jo mer jeg skjelte ham ut, jo
mer fant han å skrive bot for også. Tilslutt gadd jeg ikke bry meg mer.

Jeg hadde jo tross alt bilen min parkert rundt hjørnet...