Regnet visker alle spor

Det regnet kraftig, veldig kraftig, det var sikkert 4 dagen på rad det regnet så mye, skulle det aldri ta slutt?
Vinteren hadde vært tung i år, han gledet seg bare til våren, humøret hennes pleide bedre seg når solen og lyset kom.
Det lakket mot kvelden, snart var klokken 4 og hun kom hjem fra jobb, garantert var hun forbandet og sint, garantert var det han det gikk ut over. Det var altid sånn.
Han gikk ut på kjøkkenet, matten måtte være ferdig innen hun kom hjem, vis ikke ble det bråk av det også. Sist høst hadde han glemt å lage middag, for han var på jobb, da havnet han på legevakten med brist i armen, offisielt hadde han falt ned trappen når han skulle ned med klærne i vaskekjelleren, men alle kunne se det var hun som hadde gjordt det... det vist lang vei.
Han satte på potetene, kjøttkakene var ferdige så de sto bare å varmet seg, gikk ut på badet en tur, han måtte altid tisse før hun kom hjem, vis han gikk på toalettet under middagen, ble det bråk.
Han så seg selv i speilet, kuttet i ansiktet hadde grodd fint nå, han dekket det til med noe sminke og tørket tårene i øyekroken, hun måtte ikke se han var svak... det gav henne mer grunn til å slå.
Plusselig hørte han en bil i gården, det var hun som kom, potetene var ferdige, kjøttkakene var klar, bordet var dekket... Dette burde gå helt greit, forhåpentligvis ville det ikke bli noen problemer i kveld, han håpet hvertfall det.
Hun kom inn døren, slang av seg jakken, kikket på han med et stygt blikk. Er middagen klar spurte hun brysk? ja svarte han stille vi spiser nå.
De satte seg til bords, dette er jo faen meg ikke varmt skrek hun, hva i helvete driver du med, kan du ikke en gang koke middag, hva er du for slags jævla hore? Huset ser jo heller ikke ut, hva driver du dagene med?
Jeg jobber svarre han stille, jeg går faktisk på jobb jeg også... det var sant, men den senere tiden hadde han gått ned i stilling så han kunne være hjemme å lage middag og holde huset, hun gjorde jo ikke noe, han husket ikke sist hun hadde tatt i en mopp eller rørt støvsugeren. Middager hadde hun aldri lagd.
Du jobber du svarte hun morskt, jeg skal faen meg fortelle deg om jobbing, skal jeg.

Smakk og det sang i bakhodet på han. Han kjente bare det svimlet for han og han seg om på gulvet, han flatet helt ut, hun hadde slått til han med potetgryta i bakhodet, din innkompentente mannsjævel skrek hun, han fikk det med seg mens han lå der på gulvet, du kan jo faen meg ikke noen ting, udugelige mannsjåvinist det er hva du er, udugelig.
Han lå der, lenge, det var blitt mørkt ute når han våknet til... svimel var han, kvalm i hele kroppen, skallen banket en hodeverk han ikke hadde kjent før.
Han stabbet seg på badet, kikket seg i speilet, bare et blåmerke, et digert et, ingen kunne tro han når han sa han hadde falt ned trappa igjen... dette måtte slutte.

Han gikk ut i hagen, listet seg stille, dette hadde han planlagt, jorda var våt og tung, i gårdsrommet hadde regnet gravd et stor hull i bakken, regnet vasket bort det meste nå som det regnet så kraftig.
Han stilte seg opp bak døra og fant en vedkubbe, så ropte han på henne trakk pusten godt og ropte en gang til.
Hva vil du skrek hun, forbandet som et uvær kom hun stormende, hvorfor i helvete står døra åpen?; skrek hun til han, han sto der, bare ventet litt til, til hun kom ut... hun stakk hodet ut døra, SMAKK! Han traff henne rett i bakhodet, der det er mykest.hun falt om, blodet randt ut, hele trappa ble dekket av blod, alt... han så på henne smilte litt med seg selv. Kjente på pulsen hennes, den var stille, han smilte mer, endelig, endelig var 25 år med misbruk og misshandling over... han hadde klart det, han hadde tenkt lenge på det, men nå endelig var det over, endelig hadde han gjordt det som han ville gjøre, endelig var han fri.... han dro henne bort i hagen, la jorden over henne... mens han sto der og kikket på det krypet han hadde lagt ned i jorden tenkte han på blodet... det var blod over hele trappa og ut i hagen, hele veien var det spor, men regnet tok det vel? Regnet fjerner vel alle sporene?

Regnet tok sporene, neste morgen ringte han 02800, avisene trengte enda et drap å skrive om, en mann hadde atter en gang drept sin kone... eller?