Bygdeliv

Kristian var en sånn helt vanlig gutt. En normal bondegutt fra en liten bygd på sørvestkysten. Kristian vokste opp som den midterste i søskenflokken, med 2 yngre brødre og en eldre søster.
Kristians far var bonde, og jobbet som lagersjef på den lokale felleskjøpsavdelingen. Mora til Kristian var hjemmeværende under barnas oppvekst, men når alle barna var kommet opp i skolepliktig alder, tok hun seg jobb som kassadame på det lokale samvirkelaget.

Gjennom hele oppveksten levde Kristian som alle andre gutter i bygda, han gikk på skolen, og fikk gode karakterer, han var brennende opptatt av politikk alt fra barneskolen, han elsket dyr og var altid med i fjøset, selv om hans eldre søster hadde odel på gården. Kristian gikk i 4H frem til han var 13, og fikk altid gode bedømelser på utstillingene sine, han hadde oppgaver som matstell, blomsten min, friluftsliv, hunden min, katten min og lignende, han gikk over i Bygdeungdomslaget, og engasjerte seg sterkt der, han var medlem i styret, som kasserer og sekretær, senere leder.

Kristian var flink med hendene og drev fra 14års alderen sammen med sine kamerater mye med mekking på mopeder og senere biler. Gjennom hele oppveksten var Kristian godt likt i bygda, han var høflig, velstelt, han brydde seg om alle, han var en ramp, en slask, men samtidig en snill og vennlig gutt. Han tilbydde seg altid å handle for bestemor, og tilbrakte mange timer med å snakke med den lokale bibliotekdama.

Når Kristian fylte 16 tok han traktor og mopedlappen, selv om han alt da viste at bonde skulle han aldri bli, for Kristian var dette mer et fremkomstmiddel eller noe annet, og det er tryggere at han kjører traktor i helgene en moped tenkte faren.

Gjennom BU fikk Kristian innpass i kommunale saker, som leder i BU måtte han ofte i møte med kulturkontoret i kommunen, og ble etterhvert dradd med til råd når kommunestyret skulle diskutere kommunens ungdomspolitikk, og handlingsplaner skulle legges. Kristian likte politikken veldig godt, han likte diskusjoner og meningsyttringer. Han holdt seg saklig og engasjert.

Etter endt skole på landbrukslinja, ville Kristian videre i verden, han bestemte seg for å bli dyrlege, han hadde altid likt dyr, og kjente seg selv så godt at det var noe han ville arbeide med.
Mens andre i miljøet rundt han fant seg kjærester, vennene tok billappen og sjekket 15åringer, gikk Kristian i fjøset søndagsmorgen, og tok morgenstellet... han passet kyrne når de skulle kalve, han sov i smallhuset under lemminga, og han tok seg av katten når den var syk.

Kristian var kjent i den lille bygda, og høyt respektert som en god og skikkelig kar, men til tross for at han var som han var, hadde Kristian fortsatt ikke fått seg dame... det var aldri dame med Kristian, ute i helgene mens kompisene sjekket damer, drakk seg fulle og sloss, var Kristian sjåfør, han snakket med alle men aldri om damer. Kanskje ikke alt var som det skulle med godgutten Kristian? Folk snakket, det gjør de i små bygdesamfunn, det er noe av tryggheten med sånne bygder, men også noe av bakdelen. Kunne det være at Kristian, sønn av lagersjefen på FK rett å slett ikke likte jenter? Nei en sånn tanke kunne da umulig stemme, det var det ikke noe i. Som kassadame på samvirkelaget fikk mora til Kristian stadig høre snakket, om sønnen. Men tenkte ikke så hardt på det egentlig, han er hvem han er svarte hun, selv om også hun fikk sine tanker i hodet. Men nei, han var jo bare så opptatt, han drev så mye forskjellig, han hadde nok ikke tid til slikt. Hans far fant seg heller aldri kvinnfolk før han traff henne, og det var jo aldri noe galt med han. I småbygder skal altid folk snakke om noe, er det ikke utroskapet til postkona så er det løsungene til hun oppe på dalen... det er bare slik, både mora og faren til Kristian var enige om det. Gutten skulle jo til universitet snart, så han fant seg nok noen der oppe... det var da sikkert, selv om mora til Kristian hadde en helt rar følelse for alt, lot hun det være med det.

Kristian søkte seg inn på veterinærstudiet i Trondheim og fikk plass, han pakket sammen og dro til Trondheim. 19 år gammel sto han der, midt i en stor by, uten noen nettverk, helt anderledes en alt han hadde opplevd før.
Gjennom hele oppveksten hadde Kristian vist han var anderledes, han viste han aldri ville få seg noen dame, han viste at for han var det menn som kjentes rett. Det hadde han vist siden han var 12 13 år gammel.
Til å begynne med var det skremmende, alt var skremmende med det, på skolen, i dusjen, når han kikket på de andre i klassen, han merket at han var opptatt av helt andre ting en de andre guttene var. Mens de andre så på pornoblader som cats og lek, og snakket om pupper og andre ting, tenkte Kristian mer på mennene som var med, maskuline, velutstyrte... tro om de egentlig likte de damene de var med...
Det var ikke sånn at han ville heller vært en dame, det var ekkelt syntes han, han ville være mann, men han likte ikke damer, hvertfall ikke sånn som de andre kompisene gjorde. Greit nok med storesøstera, hun hadde han altid kunnet snakke med alt om.. men hun var liksom ikke dame, hvertfall ikke på den måten.
Vel nå var han der, i Trondheim, og skulle bli dyrlege. Kristian gledet seg han, dette var det største som han noen kunne tenkt seg, dette var jo hva han drømte om hele livet... hvertfall frem til nå.
Kristian traff mange nye kjente i studietiden, han kom i sammen med flere homofile og traff flere tilfeldig bekjente.
En dag på et lokalt utested for homofile i Trondheim traff han en kar, en anderledes kar en alle de andre han hadde truffet før, Morten var en helt vanlig gutt, sånn som Kristian, Morten var fra Hedmark, han var oppvokst i en liten småby, han studerte til tannlege, han var åpen homofil for alle, men uten å være den fjollete typen som Kristian hadde truffet tidligere... og Morten var singel.
Den våren hang Kristian og Morten sammen, i tett og i tynt, etter et par månder flyttet like greit Morten inn sammens med Kristian... slik at de kunne spare litt penger... på husleie og slik. Hvertfall var det hva Kristian fortalte sin søster, og sin mor...

Sommeren kom og Kristian dro hjem, han hadde fått sommerjobb på FK butikken å gledet seg til å tjene noen kroner... studentlivet var jo ikke for innbringende.
Sommeren kom og kontakten med Morten ble litt laber, de en dag snakket de sammens på telefonen og Morten ville gjerne komme over for å hilse på. Kristian svarte først ja... han var jo tross alt forelsket i typen. Men så kom tankene... hva ville mor og far tro, hva ville storesøster tro, hva med brødrene? Vis han fikk besøk av en gutt?
Kristian lette lenge etter unnskyldninger for å ikke få besøk, men gledet seg samtidig til se Morten igjen.
En dag mens de satt å spiste middag på terassen, sa han stille, "det kan være jeg får besøk, av en kompis. Han ville gjerne komme over en uke... går det greit eller". Mora til Kristian tenkte seg ikke om før hun smilte til og nesten løp for å gjøre klar på gjesterommet.
Hun trenger vel ikke gjøre klart der mumlet storesøster spydig... Kristian ble flau, men bet det i seg... kunne det være at hun viste noe?
Morten kom, og ble en uke på gården. Morten var en sjarmerende, kjekk og hyggelig kar, han tok mor og far til Kristian med storm, og de forelsket seg totalt i den blonde gutten med den brede hedmarksdialekten.
Når Kristian kjørte Morten til togstasjonen siste dagen kikket Morten på han, og spurte: de vet ikke noe vet de? Ikke enda svarte Kristian, ikke enda men snart...

Kristian sov ikke den natta, og heller ikke natta etter. Et par morgener etter ved frokostbordet, kikket han forsiktig på faren som leste avisa, du far jeg har noe jeg må si til deg... ja det samme har jeg sa faren fort, din søster har fraskrevet seg odelen på gården... du må ta den nå... den er din.
Kristian ble stum... dette var ikke med i planen hans, det var ikke det han skulle... han skulle bli dyrlege og flytte til Hedmark... dette passet overhodet inn.
Hva skulle du si, spurte faren? ikke noe.. ikke noe viktig tar det senere.
Senere på kvelden gikk Kristian seg en lang tur, han tok mot til seg tenkte gjennom ting og gikk bort til søsteren en tur.
Hva er dette med odelen spurte han, søsteren kikke kjapt på han, hva er dette med typen din svarte hun... tror du ikke mor og far ser det?
De tok en lang tur sammen, snakket om alt mulig, og ble enige...
Neste morgen tar Kristian et godt drag av sigaretten, snur seg på hælen og går inn på kjøkkenet... setter seg med bordet sammen med mor, far og brødrene. Vet dere, sier han, Morten er mer en kompisen min... faren legger avisen fra seg går ut av rommet, henter tobakken, prøver å rulle en røyk, men klarer det ikke. Kommer inn på kjøkkenet, ser på Kristian med øyne som han aldri før har gjordt, og spør: har du ferdige sigaretter på deg?

Alle blir tause, mens faren tenner røyken, ingen sier noe og Kristian reiser seg å går, i det han tar i handtaket på døra, roper faren etter han: er han klar over at du har odel på gården nå, han der Morten eller? Du får fint se til å forklare han hva han går til, hører du?

Morten ble aldri bonde på gården, det forholdet mellom Kristian og Morten havarerte høsten etter, Kristian fant seg en helt annet gutt senere, og enda en etter han. Folk i bygda snakket mye om Kristian, hvertfall en uke, helt til postkona hadde vært utomseg igjen... og deretter var det lausunger på gang andre steder...

Kristian er i dag dyrlege i bygda... han er åpen homofil, han har samboer, 2 hunder og gleder seg til å bli bonde...

Verden har gått videre, også i bygdenorge... for noen