Nestekjærlighet

Tobias, var en kjekk ung gutt, han ble født i 1982 i en liten bygd på vestlandskysten. Foreldrene til Tobias, var begge godt voksne når de endelig fikk ham, begge i slutten av tredveårene og de ønsket seg lenge et barn. Heldigvis ble det bare med Tobias.
Tobias vokste opp som alle andre barn gjør i vestlandsbygder, i en beskyttet og rolig tilværelse, hans familie var som alle andre bygdens familier liker å være, omsorgsfulle, vennskaplige og gudsfryktige.
Tobias sin far var sveiser ved det lokale verkstedet, og leder av fagforeningen, en stilling som til tider kom i konflikt med andre i det lokale bedehusmiljøet i bygda. Mora var hjelpepleier på det lokale sykehjemmet og deltok svært aktivt i bedehus og religøst arbeid på stedet.
Alt var som det skulle i den lille familien, alle kjente alle i den lille bygda og alle viste alt om alle. Selv om Tobias sin far til stadighet var i konflikt med ledelsen på arbeidsplassen, og mora til stadighet fikk høre om dette på formiddagsmøter på det lokale bedehuset, var ting slik de skulle.
I en liten bygd skal en regne med litt snakk sa faren altid i sitt forsvar, det er et tegn på at folk bryr seg...

Tobias vokste godt til, og begynte i barnehage, han fikk ikke så mange venner, og moren så med bekymring på dette. Men faren roet det ned med at han trenger nok bare litt tid.
Etter en tid hadde Tobias fått seg om ikke annet noen venninner som han lekte med. Til farens store forargelse ble Tobias mer opptatt av å leke prinsesse en snekker, han mistrivdes i det lokale "guttelaget" på bedehuset og ville mye heller henge sammen med sine venner som var på jentekvelder.
Tobias sin mor tok dette med knusende ro, og var stolt av sitt eneste barn.
Tobias vokste videre og gjennom barneskolen ble det en tøff tid for gutten, han klarte ikke komme seg inn med guttene på skolen, og ei heller med lærerne. Han ble en sett på som et utskudd og som en som ikke klarte å henge med i timene.
Lærerne klarte ikke komme inn på han sto det i en karakterbok, fra 5 klasse.
Tobias gjorde det bra i enkelte fag som håndarbeide, heimkunskap og gymnastikk. Han utviklet seg over tiden som en atletisk og kjekk kar. Til sin mors store stolthet.

På ungdomskolen ble det klart for Tobias og etterhvert andre at ting ikke var helt som det skulle være med Tobias. Etter et besøk hos sin tante i Oslo klarte ikke Tobias få ut av hodet synet av 2 menn som gikk hand i hand. Dette satte så mange tanker i hodet på ham, hans beste venninne hjemme var datter av den lokale presten, og han hadde vokst opp sammens med henne, hele tiden var han fortalt hvilken stor synd dette han nå så med egne øyne var, hva som kom til å skje med dem som var slik, at de ikke var guds barn, at de ikke ville komme til himelen osv. Dette var Tobias oppflasket på, ikke bare ved prestens middagsbord, men også hjemme, på skolen og på bedehuset.
Hvordan skulle han da klare å forstå hvorfor synet han så, av 2 menn hand i hand føltes så naturlig, så godt, så rett? Det var jo stikk i strid med alt han var lært til.
Tobias begynte å tenke mer gjennom dette, han søkte på biblioteket, i aviser og blader og leste om det han følte og det han kjente, han klarte ikke slå disse tankene ut av hodet.
Alle hans klassekamerater hadde kjæreste, alle, untatt en... Tobias.
Han gikk der fortsatt, alene og uten guttevenner.

Videregående kom og Tobias ville så gjerne søke medialinje, men ga til slutt etter for farens ønske om å gå handtverk og utdanne seg som sveiser, slik som faren og hans far hadde jobbet med. Det var altid jobb i bygda... og det var ingen fremtid i å utdanne seg innen noe annet. Hvorfor skulle Tobias absolutt være anderledes en andre?

Tobias kom inn på skole og gjorde det bra, han måtte flytte til byen for å gå i skole... En fredagskveld på internett kom han over et nettsted for homofile, og lesbiske, et slags kontaktsted, han la som den nyskjærrige gutten han var inn sin annonse med bilde og alt, så etter kort tid kom det flere svar og han etablerte et stort kontaktnett i dette miljøet. Etter en stund traff han en gutt, som han ble veldig gode venner med, de utviklet et nært og godt vennskap, og når sommeren kom og Tobias skulle dra hjem for å jobbe, var det en tung avskjed.
Hjemme fortalte Tobais sin barndomsvennine, prestedatteren om dette som han hadde opplevd i byen, og hun gikk rett til sin pappa med historien.
Det tok ikke mange timene før Tobias ble kalt inn til vekkelsemøte hjemme istua, for her skulle det onde drives ut.
I 8 timer satt alle fra bygda i stua til Tobias sine foreldre, med Tobias i sofaen, de ba, de sang, de kjeftet på han, de bad igjen og de sang. De leste fra skriften, og formanet seg over den stakkers gutten.
Til slutt ga Tobias etter for presset og lovet med skriften i hand, at dette skulle han holde seg borte fra.
Faren til Tobias trakk Tobias ut av skolen, og ordnet han jobb på verkstedet. Tiden gikk og Tobias tok jobben, han jobbet og han sto på, han levde så normalt han kunne, men han glemte aldri året på skole i byen, og ei heller den han der møtte og ble glad i.
På bygda kunne han fortsatt merke at folk kikket på han, han kunne aldri gå på butikken uten at folk ble stille, han kunne aldri gå på jobb uten at folk stoppet og snakke, og kikket på han, han satt alene lunsjen, på en benk i garderoben... han gikk på bedehuset på lørdager, men ble ofte sittende alene, og gikk tidlig hjem. Han kjørte gjennom gatene og folk snudde seg etter han, barna i bygda ble skjermet for Tobias, og han kunne høre og se hva folk snakket om.

En kald høstmorgen i 2003 mens de satt ved bordet og spiste frokost før jobb, sa Tobias munter og glad til faren: "jeg kjører alene i dag, må fylle bensin på bilen, mens den er så billig"
Mor komenterte det såvidt til faren etter at Tobias hadde dradd, hvor glad hun var når gutten hennes smilte så fint. Faren sa ikke noe, han sa aldri noe, faktisk hadde han ikke sagt noe på 3 år til Tobias, med mindre han absolutt måtte.

Når faren kom på jobb fikk han beskjed om at Tobias hadde ringt og sagt han var syk, det var rart tenkte faren, men det er nå altid noe rart med den gutten, så han jobbet som han pleide.
Om kvelden var ikke Tobias hjemme til middag, og han kom ikke hjem senere på kvelden heller.
Kl 21.00 ringte de politiet for å høre med dem, men siden Tobias var over 18, kunne de ikke melde han savnet før etter 24 timer.

Kl 2 på natten ringte det på døren til Tobias sine foreldre...

På trappen sto Presten med et brev.

"Kjære mamma og pappa, jeg har vært utrolig glad i dere....."