Vi måtte tenke gjennom valgene vi gjorde innen vi søkte på skole og tenke godt gjennom hva vi ville bli når vi ble voksne.
Å be en 9 klassing på 15 til 16 år å bestemme seg på en time hva en skal bli, hva en skal jobbe med og hvordan en vil leve, blir som å be en 5 åring om å velge mellom 2 tegnefilmer. Valget blir tatt men en kommer i de fleste tilfeller til å oppleve anger etterpå.
Hva skal du bli når du blir voksen?
Hadde inspektøren spurt meg i dag, hadde jeg nok svart med et nytt spørsmål! Når blir jeg voksen?
Pr i dag er jeg 32 år, jeg er fortsatt ikke voksen på mange områder. Men i motsettning til når jeg var 15 er jeg veldig klar over det. Jeg er bevist på meg selv, jeg er stolt av meg selv, jeg er trygg på de som er rundt meg og det jeg har.
Jeg har fått meg hus og heim, stasjonsvogn og den pakka.
Jeg har tatt mange valg i livet og er klar over og bevist på dem, alle som ett. Jeg har måttet stå til rette for de valgene som har vært dårlige, og fått kreditt for dem som er bra.
Jeg har kjent på motgang og medgang, jeg har opplevd sorg og glede jeg ikke trodde var mulig.
Jeg har venner og omgangskrett som jeg elsker, jeg har familie som betyr alt, jeg har mye av det jeg trenger for å ha et godt og voksent liv.
Jeg kan med hånden på hjertet stå å si jeg er fornøyd med livet og det som jeg har gjordt for meg selv.
Klart har jeg mange ting jeg ville gjordt anderledes, men hadde jeg da gjordt dem til det bedre?
Heldigvis har jeg hatt vett nok til å gjøre som jeg selv vil. Følge mine egne meninger og stått for mine egne valg.
Jeg står inne for alle, hvert eneste et.
Hadde jeg gjordt som jeg ble enig om, med inspektøren på ungdomskolen, for ganske nøyaktig 17 år siden... da hadde jeg nok angret mer...
Jeg fulgte ikke skoleinspektørens råd om hva jeg skulle bli, i dag er jeg glad jeg allerede som 15åring forsto at jeg var meg, og ingen andre kunne si hva jeg skulle gjøre og mene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar